Paul Negård er produktsjef for lakselusprodukt i Elanco. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Lakselus har fått altfor mye fokus

- Det voldsomme fokuset på lakselus er altfor stort i forhold til fakta. Det medfører tap av vekst, og gir økte velferdsproblemer og stjeler oppmerksomhet fra reelle utfordringer for villfisken. Påstandene kommer fra Paul Negård fra Elanco, og kom under et innlegg han holdt under AquaNor torsdag.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Han kalte lakslusen for et politisk villdyr som sterkt preger hverdagen til mange oppdrettere.

- De tenker på lakslus fra morgen til kveld og etterlater lite tid til det man virkelig ønsker å drive med, sa Negård.

Han viste til at både næring og politikere har innført en lang rekke tiltak, som for eksempel grønne tillatelser og utviklingstillatelser, produksjonsområder og trafikklyssystem, og påpeker at mange bruker svært mye tid på å posisjonere seg for til dels uforutsigbare rammevilkår.

- Driveren bak alt dette er lakselus. Absolutt alt som skjer av forvaltning og næringsmessige tilpasninger er grunnet lakselus.

Og alt dette koster penger.

- Regnestykket for 2016 viser nær syv kroner per kilo bare i direkte lusekostnader, og det har steget betydelig for i år.

Summerte villfisksituasjonen

Negård konkluderte med at hele lakseluspolitikken og -forvaltningen bunner i villfisk-situasjonen.

- På slutten av 8- tallet stupe innsiget, slik det gjorde i hele Nord-Atlanteren (se figur 1). Dette gikk ut over sjølaksefiskerne. Dem hører vi lite fra. Derimot roper elvefiskerne høyt.

Figur 1. innrapportert sjøfangst, elvefangst og totalfangst av laks og sjøerret i norske elver fra 1970-2013. Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Klikk for større

Negård viste også kurver som var laget basert på data fra SSB, som viste at elevfangsten både i tonn og antall fisk har gått opp siden 1970 med 30 %(figur 2).

- Likefullt er det elvefiskerne som er toneangivende i media, påpeker han.

- Ser vi på samlet elvefangst av laks og sjøørret siden 1876 ser vi det enda tydeligere at dette har gått opp (figur 3). For eksempel var 2000 og 2001 "all time high". I 2017 ser det ut til at det blir et veldig godt laksefiske, sa han.

- Derfor stemmer etter min mening ikke mediebildet rundt lakslus med de underliggende fakta på effekt, slo han fast.

Vil ha et harmonert bilde

Han mener trusselbildet er påvirket av tro og overbevisning, ikke vitenskapelige fakta, selv om det jo er satt i et system.

Figur 2. Utviklingen for elvefangst av laksefisk 1970 - 2012. Øverst antall tonn fisk, nederst antall fisk . Kilder : Miljødirektoratet, SSB. Klikk for større.

- Oppdrettnæringen blir stigmatisert som den store stygge ulven, og det er et altfor ensidig oppmerksomhet mot lakselus. Konsekvensen av dette er at oppmerksomheten mot andre viktige påvirkningsfaktorer som for eksempel vassdragsreguleringer blir redusert. Vassdragsreguleringen fortjener et mye større fokus. Dette henger ikke på greip etter min mening, sa han.

Men uansett hvilken påvirkning lakselus har, så innrømmer han at problemet må løses for oppdrettsnæringen egen del.

- Jeg sier ikke at lakselus ikke er en trussel eller er påvirkningsfaktor, men det burde harmonere litt mer i forhold til de restriksjonene som blir gitt.

Han mener likevel det er lys i tunnelen.

- På kort sikt vil det kommer nye medikamenter og de ikke-medikamentelle metodene vil bli raffinert, og forhåpentlig ivareta velferden bedre etter hvert. På lengre sikt vil genetikk, GMO, fôr immunologi, og vaksine bli en del av løsningene.

Figur  3. Samlet elvefangst av laks, sjøørret og sjørøye i tonn 1876 - 2012. Kilde: Miljødirektoratet, SSB. Klikk for større.

- En ting er imidlertid sikkert, Vi vil ennå en stund få mer byråkrati, og en fortsatt ressurskrevende detaljstyring. Jeg synes synd på de som skal drive med forvaltning, og det blir neppe mer forutsigbart, konkluderte han.