Alf-Helge Aarskog, administrerende direktør i Marine Harvest. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

- Laveste volum i Norge så lenge jeg kan huske. Gir lusen skylden

På tross av det beste andrekvartalet for Marine Harvest noensinne, er konserndirektør Alf Helge Aarskog ikke helt fornøyd.  - Slik det er i dag selger vi mindre volum med fisk, for mer penger. Vi har aldri hatt lavere volumer for kvartalet så lenge jeg kan huske, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Aarskog presenterte Q2 tallene for konsernet under "Hordaland på børs" i Bergen torsdag.

- Vi hadde veldig godt resultat i Skottland og Irland og i ”consumer products” i alle land, innledet han.

Men i Norge står det ikke like bra til, og selskapet reduserer volumguidingene sine fremover.

- Vi har aktivitet i mange land men hodepinen er å få vekst i Norge. Det har vi ikke klart enda, men vi gir ikke opp håpet.

Tapte på kontrakter

Konsernet ligger stabilt med ca 25 000 tonn på kontrakter, og når det gjelder prisoppnåelsen innen kontrakter mot spotpris i Q2, mente han dette kunne vært bedre.

- Vi klarte ikke å selge fisk til spotpris i kvartalet. Vi lå under spot i den norske portefølje mye grunnet at kontraktene våre lå under. Vi har tilsvarende resultater i Canada, Skottland og Chile, la han til uten å gå nærmere inn på det.

Frustrasjon over lakselusen

Når det gjelder fremtidsutsiktene gav Aarskog klar tale på at produksjonskostnadene var for høye.

Konsernsjef Alf-Helge Aarskog mener lakselus fremdeles er den største trusselen. Illustrasjon: Pål Mugaas Jensen.

- Norge er utfordringen vår. Vi har aldri hatt lavere volumer for kvartalet så lenge jeg kan huske. Når vi har 39 000 tonn å fordele kostnadene på, sliter vi.

Aarskog understreket at lakselus fortsatt er hovedutfordringen for både Marine Harvest, og havbruksnæringen generelt.

- Fra lakselusutfordringene startet har den gitt lave marginer i midt, hvor problemet også er størst.

Han påpekte også at plagen sprer seg langs hele Norge fra Lofoten til Rogaland, hvor de driver virksomhet.

- Vi har aktivitet i Kvænangen som går bra med tanke på lus og i Agder går det også bra, men i det store er  vi påvirket av lakselusen.

- Vi må løse dette, sa han og listet opp flere tiltak mot lakselus som leppefisk, mekaniske avlusere, laser med mer. 

- Likevel får vi ikke bukt med lusa. Skal vi nå femdoblingen og vokse trenger vi ny teknologi innen produksjon eller innen vaksiner. For det vi gjør i dag er ikke nok, sa han.

Det finnes en nøkkel til vekst i produksjon ,og det mener han er å løse lakselusutfordringen i Norge,  og på tross av denne forventer han en kostnadsreduksjon grunnet høyere volum og lavere fôrkost i Q3 og Q4 i Norge.

Vekst i Skottland

Mens Norge har for høye kostnader er situasjonen i Skottland, hvor de slaktet 59 000 tonn, den motsatte, ifølge Aarskog.

- Vi hadde et fantastisk kvartal med lav fôrfaktor og høye volumer. Vi har god kontroll og gode lokaliteter i kvartalet. Vi reduserer volumene her til10-11 000 tonn, da vi har tatt ut mye fisk.  Vi forventer  også noe høye kostander men en fortsatt god produksjon her.

Han har også store ambisjoner for videre vekst i Skottland.

- Fôrfabrikken under bygging som skal ha en kapasitet 170 000 tonn fiskefôr, regner  vi med skal klar på denne tiden i neste år.  Dette blir den eneste fôrfabrikken på rett side av landet, og vi begynner å bli store på fôr også. Vi gleder oss veldig til denne åpner.

Canada og Chile bedre enn i Norge

Aarskog har også gode forventninger i Canada.

Alf Helge Aarskog, konsernsjef i Marine Harvest sier Irland har svært god biologi. Foto: Daniella Balin.

- Vi er rimelig fornøyd med Canada i Q2. Vi har utfordringer der også men situasjonen er mye bedre sammenlignet med biologien som er i Norge.

Også Chile er bra, sier han, og der skrur de opp volumene til 7700 tonn.

- Vi hadde en algeoppblomstring i Q2 i fjor, men akkurat nå er det rimelig bra.

Irland på topp

I Irland vises det til at selskapet har hatt en svært god biologi.

- Irland ga det beste resultatet landsmessig per kilo produsert fisk. Vi tjener mer penger i Irland, på halvparten av volumene vi får i Chile. Vi har gode priser på den økologiske laksen, sa Aarskog.

Oppsummert var han fornøyd med økonomien, men volumene mener han må opp.

- Slik det er i dag i selger vi mindre fisk for mer penger. Det er kjempebra men vi kan ikke gjøre det lenge. Vi må få til vekst og vi må få det til gjennom ny teknologi.