Leppefisk - en potensiell risikofaktor

Elisabeth Nodland

Bruken av leppefisk har eksplodert, og hvert år settes det ut flere millioner av dem sammen med laksen i merdene. Den benyttes som et supplement til kjemisk avlusning, og er på den måten ansett å være et miljøvennlig alternativ. Under Havforskningsinstituttets rapportfremleggelse om Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, advarte likevel forsker Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet, om at det fremdeles trengs mer kunnskap om leppefiskbestander, sykdomsspredning, genetisk påvirkning og dyrevelferd for den lille renserfisken.

Delen av rapporten som omhandler risiko ved bruk av leppefisk i norsk akvakultur, er skrevet av forskerne Stein Mortensen og Egil Karlsbakk, og videre følger et lite sammendrag av rapporten.

-Vi har sett på områder hvor fangst og bruk av leppefisk kan ha en effekt på miljøet. Det er lite publisert informasjon relatert til bruken av leppefisk, så mange av de vurderingene som legges til grunn er av generell karakter. Det bør påpekes at det – i tillegg til mulige effekter på miljøet – er flere etiske aspekter knyttet til bruk av leppefisk, særlig det høye forbruket av fisk, svinnproblematikken og fiskevelferden. Leppefisk har nå vært brukt som rensefisk gjennom mange år. Svinnet av leppefisk gjennom en produksjonssyklus for laks er i praksis 100 prosent, hvorav en høy andel av dette er predasjon og sykdom i merdene. Bruken av leppefisk til lusebekjempelse representerer derfor et forbruk av mange millioner fisk per år. Praksisen er påpekt av Rådet for dyreetikk, og det er ikke funnet fullgode løsninger på svinnproblematikken. Gjennom de årene det er brukt leppefisk har mange anlegg ikke gjennomført tiltak for å sikre god velferd for leppefisken. I siste årene er det etablert skjul og systemer for fôring av leppefisken, så det generelle inntrykket av praksis i næringen er at det arbeides for å sikre en god velferdssituasjon for rensefisken, heter det i rapporten. I forsøk på oppbevaring av leppefisk i kar og merder er det vist at en betydelig andel av fisken dør av sykdommer. Det er få studier som direkte belyser årsakene til dødelighet i merdene, skriver Mortensen og Karlsbakk.

Leppefisk kan fungere som et marint reservoar for ulike sykdommer

Oppdrettsnæringen er opptatt av om leppefisk kan være bærere eller reservoarer av virus, sykdomsfremkallende mikrober og parasitter som kan infisere laksefisken. Det er begrenset informasjon som kan belyse dette. Bruken av leppefisk representerer en polykultur, og det er viktig å redusere risiko for smitte mellom laksefisk og leppefisk og mellom ulike leppefiskbestander. Dette fordrer forsiktighet (føre-var-strategier) ved flyttinger av fisk, kontroll av leppefisk i merd og ved gjenbruk, samt hensiktsmessige forebyggende tiltak, skriver Mortensen og Karlsbakk

Den informasjonen som er tilgjengelig tyder imidlertid på at leppefisk og laksefisk har sine egne, spesifikke sykdomsagens. Noen agens kan imidlertid finnes i mange varianter og vi antar at de kan være i stand til å endre sine egenskaper slik at de kan infisere nye vertsarter. Eksempler på dette er nodavirus (på marin fisk), birnavirus som infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV), viral hemorrhagisk septikemivirus (VHSV) og enkelte bakterier, som Aeromonas salmonicida, skrives det i rapporten.

Ut fra den informasjonen som er tilgjengelig i dag vil leppefisk kanskje kunne fungere som et marint reservoar for Vibrio splendidus, V. anguillarum, atypisk Aeromonas salmonicida og Tenacibaculum spp. Laks i oppdrett er vaksinert mot V. anguillarum og Aeromonas salmonicida. Sannsynligheten for smitteoverføring fra leppefisk til laks vurderes som lav. Konsekvensene av en slik smitteoverføring vil være moderat til alvorlig. Usikkerheten er høy, på grunn av begrenset kunnskap om reell smitteoverføring.

Leppefisk kan spre kveis

Leppefiskartene kan være parasittert av kveis. Norske og skotske studier antyder at kvalorm- (Anisakis simplex) infeksjoner er svært uvanlige. Dette gjelder særlig for de mindre artene (bergnebb, grønngylt), det er gjort noen funn hos stor viltfanget berggylt. Slik stor berggylt brukes ikke som rensefisk. På basis av nåværende kunnskap kan det altså ikke utelukkes at laks kan bli infisert med A. simplex ved å spise rensefisk. Det anses også som sannsynlig at det kan være lokal variasjon i forekomsten av denne parasitten i leppefisk. Den andre kveistypen, selormen (Pseudoterranova spp.), kan muligens forekomme i muskulaturen hos leppefisk tatt nær selkolonier. Siden slik leppefisk ikke synes å ha blitt undersøkt, vet vi ikke hvilken trussel P. decipiens og P. krabbei infeksjoner i leppefisk representerer med hensyn på kveisinfeksjon i oppdrettslaks. Det bør derfor ikke fiskes leppefisk til bruk som rensefisk i områder som ligger nær selkolonier.