Like mye laks dør som før, men størrelsen har økt
De siste årene har det vært en stor endring på dødelighetsmønsteret hos oppdrettslaksen i løpet av produksjonssyklusen. Det viser Havforskningsinstituttets risikorapport.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Den gode nyheten er at dødeligheten de første månedene i sjø er halvert, men samtidig har nye avlusingsmetoder ført til økt dødelighet og redusert velferd for stor laks. Totalt sett er derfor antall laks som dør i norske oppdrettsmerder det samme som før, forteller Ellen Sofie Grefsrud som er prosjektleder for årets risikorapport.
I rapporten påpekes det at av vill laksesmolt som går ut i havet er det bare noen få prosent som kommer tilbake.
- Vi antar at mange blir spist av predatorer, men at underliggende sykdommer og parasitter som f.eks. lakselus også kan spille en viktig rolle. I oppdrett overlever de fleste, men som med alle typer produksjonsdyr vil noen individer dø. En vurdering av velferd bør derfor også belyse hva som er sannsynlig å oppnå med dagens metoder og teknologi, der en har begrenset kontroll med oppdrettsmiljø og smittespredning, skriver Havforskningen i rapporten.
Større fisk som dør
Under fremleggelsen viste Ellen Sofie Grefsrud en figur som viser at dødelighetsmønsteret gjennom en produksjonssyklus har endret seg de siste årene.
- Før så vi at flest fisk døde til og begynne med etter utsett, for at det så flatet ut etter hvert. Det vi har sett i de siste årene er at dødeligheten har gått ned på nyutsatt smolt, noe som kan kan komme av at den har blitt større og mer robust. Derfor er det også bekymringsfullt at dødeligheten går opp på stor laks senere i produksjonen, sier Grefsrud.
Hun påpeker at årsaken til en forhøyet risiko for økt dødelighet på stor fisk nok er å finne i avlusningsmetoder som termisk, spyling og bruk av hydrogenperoksid.
- Vi ser spesielt dette når disse metodene brukes ved høye sjøtemperaturer. Derfor er det viktig med preventive tiltak og utvikling av mer skånsomme metoder for å få ned dødeligheten, sier hun.
Regionale forskjeller
Et annet funn de har gjort er at de ser regionale forskjeller når det kommer til dødelighet.
Størst er risikoen for økt dødelighet fra Sør-Trøndelag og sørover, mens man har lavere risiko fra Nord-Trøndelag og til Senja.
Variasjon mellom selskap
Man ser også stor variasjon i dødelighet mellom oppdrettsselskap.
- Så det er veldig viktig at beste praksis tas i bruk for å øke velferden i merden, sier hun.