forsker lars ebbessonForskningsleder Lars Ebbesson i Uni Research (bildet), har sammen med kollegene, forsker Tom Ole Nilsen og seniorforsker Sigurd Handeland i Uni Research, utført eksperimenter i SFI-en CtrlAQUA i spesiallagde tanker på Marineholmen i Bergen. Foto: Andreas R. Graven.

Lovende resultater for produksjon av laks i lukkede anlegg

- Mindre stresset fisk, samt kortere produksjonstid som gjør lakseoppdrett mer effektivt og lønnsomt, er noen av fordelene ved å bruke delvis lukkede anlegg, antyder nye forsøk, ifølge Uni Research.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Uni Research melder sel av nye eksperimenter i SFI-en CtrlAQUA, har begynt å gi resultater.

Nå viser nye eksperimenter at ung postsmolt av oppdrettslaks i semi-lukkede anlegg ikke opplever kronisk mildt stress, selv om det er tre ganger mer fisk rundt dem (75 kilos tetthet) enn i tradisjonelle sjønøter (25 kilos tetthet).

Forskerne har undersøkt stressnivåer i lukkede anlegg, med egne helt indikatorer for mental robusthet, som kartlegger hvor god fisken er til å håndtere stress, og tilpasse seg. Fisk som har et midt kronisk stress, vil slite mer når de overføres til tradisjonelle sjønøter.

Forskergruppen integrert havbruksbiologi i Uni Research. De fleste av disse forskerne er med i SFI-en. Fra venstre Lars Ebbesson, Tom Ole Nilsen, Elsa Denker, Sigurd Handeland, Valentina Tronci, Marco Vindas, Cindy Pedrosa, Ikke til stede da bildet ble tatt: Pablo Balseiro, og Simon Mackenzie, Victoria Braithwaite og Hans Hofmann. Foto: Sara Calabrese.

Velferd og vekst

– Vår rolle i CtrlAQUA er på den ene siden å vurdere delvis lukkede systemer, samt fiskeproduksjonen og velferden til fisken. For det andre er det vår oppgave å forstå de biologiske kravene fisken har, hva postsmolt trenger i sitt miljø i delvis lukkede anlegg for å vokse seg stor og ha god helse, sier forskningsleder Lars Ebbesson i Uni Research.

Ebbesson leder arbeidet med prosjektet Robust. Fra industrien er oppdrettsselskapet Marine Harvest og Sara Calabrese, med sin nærings-PhD, partnere i dette prosjektet.

Ebbesson og kolleger har tidligere vist at kronisk mildt stress hos oppdrettslaks påvirker lærings- og tilpasningsevnen til fisken.

- Det kronisk milde stresset er av en slik art at oppdretterne ikke nødvendigvis kan observere det med det blotte øyet. Men med slikt stress følger en økt risiko for at større andeler av fisken blir syk ellerdør, enn dersom stresset er lavt eller fraværende. Nettopp derfor er slikt stress viktig å bekjempe for en næring som gjerne vil øke produksjonen og styrke fiskevelferd, samt bærekraft, på en og samme tid, opplyser Uni Research. 

Holder lakselusen borte

Ebbessons kollega, seniorforsker Sigurd Handeland i Uni Research, sier at de kan gjenskape samme tilvekst og velferd i lukkede anlegg som i åpne.

– Våre nye eksperimenter viser lovende resultater, selv om mønsteret for veksten er litt annerledes. Den er bedre om høsten og vinteren i de lukkede anleggene, sier  Handeland.

– Vi klarer også å holde lusa vekk, og eksperimentene tyder dessuten på at vi har en enda bedre helsesituasjon for postsmolten de første seks månedene, og vi har temmelig god kontroll opp til én kilo, fortsetter Handeland.  

Handeland er styrket troen på lukkede anlegg, i lys av de siste eksperimentene.  Ikke minst fordi mulighetene for enda mer effektiv produksjon åpner seg.

– Veldig ofte når laks produseres legges fisken ut i åpent anlegg som smolt, og oppdrettere bruker 15-18 måneder for å få fisken opptil slakteklar størrelse, ca 4-5 kilo. Men så er det brakklegging hvert annet år, produserer du da fisk i 15 måneder etterfulgt av 2 måneder med brakklegging, må du ofte vente noen måneder før ny fisk kan settes ut, sier han.

– Med lukkede anlegg, med bedre fôrfaktor, vekst og helse, kan vi redusere produksjonstiden til 10 måneder, da går alt opp i ett år. Dette vil forenkle produksjonslogistikken, og øke effektiviteten, sier Handeland.  

God kontroll med levemiljøet

Forskerne har gjennomført eksperimentene sine i spesialbygde tanker på Marineholmen i Bergen.

– Vi tror framgangen til fisken skyldes den gode kontrollen vi har med levemiljøet i et lukket system, både hva gjelder vannkvalitet, oksygenmengder, vær- og temperaturforhold og strømmer. Når fisken skal gå fra et lukket system, for eksempel når den er 1 kilo, vil ikke overgangen være så stor til nøter ute i åpen sjø, sier Lars Ebbesson.

– Det er viktig for industrien å maksimere antall fisk å oppdrette, samtidig som produksjonen er bærekraftig og kostnadene holdes lave. Vi skal finne ut hvilke systemer som egner seg best til de ulike formålene, fortsetter han.