Lene Høgset, fiskehelsesjef i Fishguard AS. Foto: Linn Therese Skår Hosteland

- Mattilsyn, bli ved din lest

Fiskehelsesjef Lene Høgset i Fishguard AS mener Mattilsynets legemiddelkampanje innebærer en forvirrende dobbelforvaltning av miljøhensyn knyttet til legemiddelbruk i oppdrett.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mattilsynet har i løpet av det siste året gjennomført en kampanje hvor legemiddelforskrivningen i oppdrettsnæringen har blitt revidert. I seg selv et positivt tiltak, mener Høgset.

- Men det blir feil når Mattilsynet ut av det blå skal begynne å forvalte miljøaspektet av legemiddelbruken, når dette allerede ivaretas av andre forvaltningsorgan, sier hun.

Høgset påpeker at før et legemiddel gis markedsføringstillatelse, utføres omfattende miljøstudier og miljøvurderinger.

- Statens Legemiddelverk vurderer miljødokumentasjonen som et ledd i markedsføringstillatelsen. Da er det påfallende at Mattilsynet, som mangler SLVs miljøkompetanse, i praksis overprøver SLVs vurderinger og stiller tilleggskrav til reseptforskriver, sier Høgset.

Veterinæren understreker at hun er tilhenger av et sterkt miljøfokus knyttet til legemiddelbruk, men mener dette i dag ivaretas godt av Statens Legemiddelverk i forbindelse med markedsføringstillatelser. Og av fiskeri- og forurensingsmyndighetene når det gjelder bruk av legemidler i oppdrettsanleggene, og hvordan dette påvirker omkringliggende miljø og organismer i sjø og havbunn.

- Detaljkrav uten lovhjemmel

Hun viser så til at Mattilsynet kom med nye tilleggskrav til fiskehelsepersonell i en veileder for legemiddelbruk september 2016.

Les også:  Mattilsynet pålegger fiskehelsepersonell å skaffe seg oversikt over miljøstatus på anlegget

- I veilederen står det at fiskehelsepersonellet skal «vurdere akseptabel miljøpåvirkning», men dette blir ikke konkretisert utover en henvisning til pakningsvedlegg. Hva som faktisk mentes med formuleringen, ble ikke klart før Mattilsynet begynte å skrive tilsynsrapportene sine, sier hun.

Høgset er selv en av noen titalls veterinærer som har fått tilsyn i forbindelse med Mattilsynets kampanje. Hun forteller de så nærmere på hennes forskrivning av lusemiddel, der legemiddelbruken ble gjennomført som beskrevet i pakningsvedlegget.

Likevel ble det påpekt fra Mattilsynets side at Høgset ikke hadde vurdert «konsekvenser for påvirkning av miljøet i forhold til bruk av hydrogenperoksid i presenning». Mattilsynet skriver videre generelt at reseptforeskriver skulle ha gjort vurderinger knyttet til områdets dyreliv, strømforhold, miljøstatus, skallskiftetid og gytetid på lokaliteten.

- Det er jo svært merkelig at ikke Mattilsynet tydeliggjør kravene i veilederen, men i stedet velger å sende ut enkeltvedtak til fiskehelsepersonell i alle landets fylker, der de setter detaljkrav som det ikke finnes lovhjemmel til, sier hun.

Høgset viser til dyrehelsepersonelloven, som definerer at dyrehelsepersonell skal «medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold», men altså ikke har noen selvstendig undersøkelsesplikt. For oppdretteren er det derimot nå et krav om at denne typen miljøvurderinger skal gjøres i forbindelse med bruk av lusemidler. Dette kravet er forankret i Akvakulturlovgivingen.

- I Fishguard er vi godt rustet til å gjøre disse oppgavene på vegne av oppdretteren. Miljøavdelingen vår har akkrediterte tjenester og lang erfaring med miljøvurderinger, men jeg er usikker på i hvilken grad oppdretterne faktisk er kjent med de nye kravene. Da blir det ikke mindre forvirrende av at Mattilsynet, som strengt tatt ikke har noe med miljømessig forsvarlig drift å gjøre, forsøker seg på tilsyn av miljø med fiskehelsepersonellet som påskudd, mener Høgset.

Kritisert flere ganger

Og det er ikke første gang Mattilsynet har fått kritikk for sin legemiddelkampanje. Etter at veilederen for fiskehelsepersonell ble innført og legemiddelkampanjen startet, har de blitt kritisert for blant annet å fatte ulovlige vedtak, og at det mangler faglig kompetanse for gjennomføring av kampanjen.

Les også tidligere artikler om saken: