Mattilsynet pålegger fiskehelsepersonell å skaffe seg oversikt over miljøstatus på anlegget

Mattilsynet oppdaterte nylig sine forventninger til fiskehelsepersonell på flere områder.  I den nye Veilederen- Legemiddelbruk i oppdrettsnæringen, fiskehelsepersonell , er det blant annet nedskrevet at de selv må søke kunnskap om ulik bruk av legemidler, og selv ta ansvar for at miljøpåvirkningene og mulig effekter av bruken er akseptable.

Det presiseres også  krav til reseptskriver om å dokumentere forsvarlighet rundt flere forhold som har med medisinering å gjøre.  Fiskehelsepersonell Kyst.no har vært i kontakt med har reagert på innholdet i veilederen og mener den er alt for lite konkret.

Kyst.no har derfor bedt Mattilsynet om de kan konkretisere hva de mener.

Forventer miljøkunnskap

Mattilsynet skriver i den nye veilederen at de forventer at «Dyrehelsepersonell skaffer seg oversikt over miljøstatus på anlegget». Men overfor kyst.no forteller de at det ikke er laget sjekklister eller fasit for hva som er akseptable forhold for ulike behandlinger.

- Dette handler om hvilken risiko man er villig til å ta. Ønsker vi å ha legemiddelbehandlinger som påvirker bestander av andre dyr og organismer? Dersom miljøforholdene under et anlegg er dårlige, og det har betydning for hvordan legemidler brytes ned og påvirker miljøet, er det ikke fornuftig å ta risikoen ved at miljøforholdene svekkes ytterligere. Dyrehelsepersonellet skal være aktsomme og ta gjennomtenkte valg som de kan forsvare faglig, sier Rune Tjøsvoll fra seksjon fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet.

- Hvordan skal fiskehelsepersonell rent praktisk «tenke konsekvenser av behandling» og «vurdere akseptabel miljøpåvirkning» av forskrivningen?

- Å skaffe oversikt over miljøstatus handler først og fremst om kommunikasjon med ansvarlige på anlegget. De er pålagt gjennom regelverk forvaltet fra Fiskeridirektoratet å ha regelmessige miljøundersøkelser, både under lokaliteten og i området rundt. I tillegg er det som regel ikke vanskelig å skaffe oversikt over andre miljøsider i området, for eksempel om det er reke- eller gytefelt som kan påvirkes, sier han.

Tjøsvoll påpeker at det ikke er forventninger på spesiell tidsbruk vedrørende dette.

- Det vil avhenge av situasjonen i området generelt, behandlingen som er planlagt, hva som er gjort tidligere av behandlinger, med videre.

- Hvilken dokumentasjon skal de ta utgangspunkt i når det gjelder mulig miljøpåvirkning?

- Utgangspunktet er den informasjonen som ligger i preparatomtalen. Ofte vil det være informasjon om og advarsler i forhold til miljøpåvirkning der. I forbindelse med at Statens legemiddelverk godkjenner legemiddel blir miljøsidene grundig vurdert og info tatt inn i preparatomtaler og pakningsvedlegg. Det må anses som grunnleggende at dyrehelsepersonell som forskriver legemidler er godt kjent med denne informasjonen, sier han.

- Dyrehelsepersonell har ellers en generell lovpålagt plikt til å holde seg rimelig faglig oppdatert. Kunnskap om miljøeffekter og andre forhold ved bruk av legemidler er noe som stadig er i fornyelse. Ny kunnskap kommer til hele tiden etter hvert som det skjer forskning på feltet. De som praktiserer på feltet må innrette seg etter dette. For eksempel har Havforskningsinstituttet dokumentert forhold ved legemiddelbruk i sine risikorapporter som også er publisert eller referert i alminnelige tidsskrift som leses av dyrehelsepersonell og eller på relevante internettsider, legger han til.

Kan måtte avstå fra behandling

At fiskehelsepersonell skal «ta hensyn til virkning på non-target», ved kombinasjons-behandlinger er et annet av punktene som understrekes i veilederen.

-  Å ta hensyn til virkning på non-target organismer kan innebære ulike ting, både ved kombibehandlinger og annen behandling. Det er imidlertid kommet ny kunnskap om at slike kombinasjonsbehandlinger kan ha større effekt på non-target organismer enn mange har antatt tidligere, sier han.

- I sin ytterste konsekvens kan hensynet til andre levende organismer innebære at man må legge avgjørende vekt på slike miljøeffekter og dermed avstå fra behandling, sier han.

I andre situasjoner påpeker han at det kan være snakk om tilpasninger i behandlingsmetoder.

- For eksempel at man velger badebehandling i brønnbåt i stedet for på lokaliteten. Poenget er at dette hensynet må med i vektskålen når man vurderer å bruke legemidler og hvordan de skal brukes. De valg man tar må være gjennomtenkt og kunne forsvares også miljømessig.

-Viktig med reelle vurderinger

Det er også laget et eget kapittel om bruk av flubenzuroner (Releeze/Ektoban) hvor de skriver at foreskriver må vurdere passende tilbakeholdelsestid etter legemiddelbruk med flubenzuroner og  at «Dersom velferdsmessig grunn til avvik fra preparatomtalen – dokumentert ift miljø?».

Hva mener dere skal dokumenteres konkret? 

- Poenget her er at man skal vite hva man gjør. Når legemidler brukes i naturen vil de påvirke mer enn fisken og de sykdommer som fisken har. Når legemidler godkjennes er påvirkningen på omgivelsene vurdert av Statens legemiddelverk, men da er premissen at preparatomtalen stort sett følges.

- Dersom preparatomtalen ikke følges, kan ikke dyrehelsepersonell i samme grad støtte seg på de miljøvurderingene legemiddelverket har gjort. Det innebærer at de selv må søke slik kunnskap og selv ta ansvar for at miljøpåvirkningene er akseptable. Velger man å øke doseringene og kombinere med flere andre legemidler, må den ansvarlige også vite hvordan dette påvirker miljøet generelt, enten det er andre dyr eller sedimenter. Da holder det ikke å bare vise til at legemidlene hver for seg er godkjent.

- Er det ikke god skikk å følge anvisningene om tilbakeholdelsestid på middelet? Hvilken nyere dokumentasjon tilsier at de ikke burde følge dem?

- Anbefalt tilbakeholdelsetid er et godt utgangspunkt, men den er bare veiledende. Det er viktig at det gjøres reelle vurderinger av tilbakeholdelsestiden og at man ikke bare automatisk setter en tilbakeholdelsestid som er anbefalt. Regelen er at forskriver skal sette en «passende» tilbakeholdelsestid. Det er forhold for eksempel hos fisken eller miljøet som kan påvirke hvor raskt legemidlene brytes ned. For eksempel kan sykdom hos fisk eller temperatur i sjø få betydning for hvordan dette vurderes, sier konstarer Tjøsvoll.

Det understrekes også at fiskehelsepersonell konkret skal forebygge resistensutvikling.

- Fiskehelsepersonell har et ansvar for å forebygge resistensutvikling av legemidler. Dette handler først og fremst om å begrense bruken. Hvor hyppig er det fornuftig å bruke det samme legemiddelet? Hvor store doser skal man bruke? Når et legemiddel ikke lenger har god effekt, vil det ikke være en god løsning på problemet med nedsatt følsomhet å pøse på med større doser. Da kan det være mer fornuftig å avstå fra å bruke legemiddelet helt i en periode.