Miljøtrussel langs norskekysten

På slutten av 80-tallet gjorde statlige rammevilkår det svært lukrativt å starte blåskjellanlegg. Vi fikk en boom av nyopprettede anlegg, en del av disse gikk konkurs og ble forlatt uten at noen gjorde opprydningsjobben. Resultater er store mengder plast, avfall, nøter, merder og garn på avveie langs hele kysten.

– Avfallet er en trussel for ferdsel til havs, og risikoen for påkjørsel og skader er stor, sier en bekymret Lene Mathiesen, prosjektleder i Kystverket i pressemeldingen.

I statsbudsjettet i 2016 ble det avsatt midler til å rydde opp langs Norskekysten og oppdraget ble tildelt Kystverket. Forlatte blåskjell- og oppdrettsanlegg finnes langs hele kysten og både menneske- og dyreliv er avhengig av at noen tar opprydningsjobben. Kystverket har satt i gang opprydding i flere fylker, og både Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er snart ferdig.

Det er gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells som har fått oppdraget med å utføre selve opprydningen.

– Vi sikrer en trygg og bærekraftig utnyttelse av disse tidligere anleggene. I dag står det mange slike anlegg langs kysten til fare for miljø og dyreliv, sier Cecilie Lind, direktør for samfunnsansvar i Ragn-Sells i meldingen.

Overnevnte selskap driver både med innsamling, bearbeiding og gjenvinning av avfall. Gjennom samarbeidet med Optiship AS både demonterer og transporterer de avfallet fra forlatte oppdrettsanlegg til gjenvinningsanlegg på land. Slik tar selskapet av seg hele prosessen på en effektiv og sikker måte. Ragn-Sells håper at det samme opprydningsarbeidet skal gjøres i Midt-Norge og sikter på å vinne anbudet for arbeidet også der.

Mer plast enn fisk i havet

– Blåskjellanleggene er et avfallsproblem og bidrar til forsøpling. Mange av delene på slike anlegg er laget av plast og kan ende som marin forsøpling, sier Thomas Hartnik, leder for seksjon for avfall og grunnforurensing i Miljødirektoratet i meldingen.

I følge en rapport fra World Economic Forum vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050 med dagens tempo i forsøplingen.

– Havet og kysten tilføres enorme mengder menneskeskapt avfall hvor en stor del er lite nedbrytbare materialer. Disse kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og utgjør risiko både for dyrelivet og miljøet, sier Lind, fra Ragn-Sells.

Fra avfall til ressurs

I takt med befolkningsveksten og dagens forbruksmønster er vi avhengig av å utnytte jordens ressurser på en bedre måte. Gjenvinning og gjenbruk utgjør en viktig del av overgangen til en bærekraftig utnyttelse av produkter. Den oppgaven har Ragn-Sells tatt på alvor.

– Stort sett blir alt materialet fra avfallet vi henter langs kysten og blåskjellanleggene gjenvunnet. Mindre enn 1% av avfallet vi henter i hele Norge går til deponi, og vi arbeider stadig for å redusere dette ytterligere, forteller Lind.

100 % av merdene går til gjenvinning: 

• Topp og bunnringer sendes til Sverige for materialgjenvinning
• Wire og stål sendes til norske mottakere for materialgjenvinning
• Isopor blir presset og sendt til Tyskland for materialgjenvinning
• Tauverk sendes til Østen for materialgjenvinning
• Forrør sendes til Danmark for materialgjenvinning
• Gangbanene sendes til energigjenvinning
• Marin groe går til kompostering