- Mye tallknusing, presentasjoner og kontakt med næringsaktører
Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd sier at for å bli sjømatanalytiker må du like å jobbe med data og tall, og påpeker at det er mye spennende som skjer innenfor havbruk i disse dager.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Pettersen i Norges sjømatråd har en bachelor i fransk og samfunnsøkonomi med utveksling i Toulouse, og en mastergrad i samfunnsøkonomi fra UiT Norges arktiske universitet.
Til Sett Sjøbein sier hun at etter studiene var hun heldig, og gikk rett inn i en stilling i analysefirmaet Capia.
- Der begynte jeg å jobbe med et spennende sjømatprosjekt hvor Sjømatrådet var involvert. Jeg tok deretter en nærings-ph.d. hos Capia gjennom UiS. Det er en fin ordning hvor inntil halvparten er finansiert av Forskningsrådet. I doktorgraden min skrev jeg om førstehåndsmarked og prisanalyse på torsk.
- Hvordan begynte du å jobbe i Norges sjømatråd?
- Jeg ble utleid hit fra Capia i en stilling som hvitfiskanalytiker. Så ble jeg ansatt i Sjømatrådet, og i fjor ble tittelen min endret til sjømatanalytiker. Vi jobber derfor bredere, men for meg er det fortsatt hvitfisk som er hovedfokuset.
Tallknuser
Pettersen forklarer at hun jobber med hele verdikjeden, tilførsel og marked, og knar på import- og eksporttall.
- I jobben min blir det mye tallknusing, presentasjoner og kontakt med næringsaktører. Vi både arrangerer og deltar på konferanser. Hver måned sender vi ut pressemeldinger om de siste eksporttall fra Norge.
En del av jobben hennes er kontakt med media, skrive kronikker og svare på spørsmål fra journalister i tv, radio eller aviser.
- Det viktigste er å gi service til næringa, slik at de får den oppfølgingen de skal. Vi må følge opp spørsmål både internt og eksternt fra folk som har behov for vurderinger, som departementet og sjømatutsendingene rundt om i verden. De gjør en viktig jobb, og må få innsikten og analysene de trenger. Vi får også innspill til tema vi bør se på, spesielt fra næringsaktører. Det er bra, for tall kan fort lyve hvis du ikke knytter dem til virkeligheten.
- Har du noen råd til andre som vil jobbe som sjømatanalytiker?
– Det er viktig å forstå sjømatnæringa og dynamikken i den, i tillegg til å være glad i tall og analyse. Vi jobber ikke bare med tall, men du må like det for å ha min jobb! Det er heller ingen forutsetning å kunne sjømatnæringa for å jobbe i Sjømatrådet. Du lærer utrolig mye gjennom jobben – både fra dyktige kolleger, og fra næringa som villig deler av sin kunnskap.
Brex-it
Når det gjelder fremtiden til næringen, sier hun det er veldig spennende tider, og det er vanskelig å spå.
- Men det skjer mye på hvitfiskmarkedet, som restruktureringer og store investeringer på land- og havsiden. Norge har hatt relativt lite filetering de senere år, så satsningene der blir spennende å følge med på. Vi har også i de siste årene solgt mye fersk helfisk, som skrei, til høyt betalende marked.
Pettersen sier at de følger nøye med på Brex-it.
- Det er veldig spennende. England er det største hvitfiskmarkedet for Norge på grunn av hysen, til fish and chips. Hvis England forlater EU, må vi og resten av verden sikre handelsavtalene våre. Forsvinner kjøpekraften og etterspørselen etter norsk fisk fra England, vil det ha betydning for næringen vår.
