- Når kritikerne klorer på døra kan det til tider bli voldsomt

Allerede som 24-åring ble Marit Bærøe leder i det som i dag heter Sjømat Norge.

– Jeg var kjempeheldig som fikk en mulighet i så ung alder, sier hun til Sett Sjøbein. Kyst.no har gjengitt deler av intervjuet under. 

Marit Bærøe er regionsjef for Havbruk Nord, og har ansvar for havbruksmedlemmene til Sjømat Norge i Nord-Norge.

- Vi er interesseorganisasjonen for nesten hele sjømatnæringen. Da jeg begynte i Sjømat Norge, jobbet vi veldig fagrettet som en høringsinstans. I dag har arbeidet utviklet seg til å også bli næringspolitisk, og vi jobber mer med omdømme. Vi har et samfunnsansvar som produsenter langs kysten, og må være et talerør utad for havbruksnæringen. Jeg er medias kontaktperson i Nord-Norge, og med den friske samfunnsdebatten rundt havbruk er det en stor del av jobben min, opplyser hun.

Bærøe tok en fireårig cand.mag i akvakultur og etter hvert kvalitetsledelse ved Høgskolen i Bodø i 1995.

- Da jeg var 24 år fikk jeg jobb som daglig leder i det som kaltes Nordland Fiskeoppdretterslag. Planen var å fortsette studier etter disse fire årene, men så dukket denne muligheten opp, og selv om jeg ikke var ferdig utdannet, skjønte jeg at jeg ikke kunne si nei.

– Det var en utfordring fordi jeg ikke hadde noen ledererfaring, men takhøyden var stor, og de tok godt vare på meg. Siden har jeg holdt meg i samme organisasjon, som har utviklet seg voldsomt, og nå heter Sjømat Norge.

- Vaktbikkje for næringen

Å jobbe for Sjømat Norge påpeker hun er på mange måter en livsstil.

- Du må brenne for det du jobber med, og de ansatte er en utrolig artig gjeng som er like dedikerte. Men det er ganske altoppslukende arbeidsform. Vi er tilgjengelige på alle fronter hele tiden, og det må vi være som vaktbikkje for næringen. Jeg gleder meg stort sett til hver eneste dag på jobb, og det har jeg gjort i 20 år.

– Når kritikerne klorer på døra kan det til tider bli voldsomt, men vi vet at det vi gjør er viktig. Arbeidet skaper arbeidsplasser og gir store ringvirkninger. Når åtti prosent av innkjøpene til oppdretterne skjer lokalt, så bidrar det til at nærbutikken holdes åpen, og vi får vedlikeholdt bruer og veier. Det er viktig med sterke lokalsamfunn langs hele kysten vår, og det bidrar våre medlemsselskap til. Det er her verdiene skapes!

- Hvordan havnet du i sjømatnæringen?

– Jeg har alltid vært tiltrukket av vann, havet og det marin biologiske miljøet. Jeg er fra Bærum, men har vokst opp ved sjøen og har en pappa som er glad i å fiske. Han tok meg med på Hardangervidda da jeg var liten, så jeg har alltid hatt en fascinasjon for anadrom fisk.

– Så begynte jeg å interessere meg for kultivering, og besøkte et settefiskanlegg i Oslo, som fascinerte meg. Det er et litt utradisjonelt karrierevalg for en jente fra Bærum, men jeg møter mange jenter sørfra som ønsker å være med på å bygge opp næringen.

Ramler inn

Hun forteller at hennes jobb er å påvirke politikere, inspirere til tiltak og prosjekter som kan øke kunnskap i næringen, og forbedre omdømmet.

- Stort sett ramler arbeidsoppgavene inn uten at du trenger være offensiv. Vi jobber i en næring det er masse blest om, og som har et omfattende rammeverk. En viktig arbeidsoppgave er derfor å sikre at medlemmene våre har de rette betingelsene å fungere i og vokse på.

Havbruksnæringen påpeker hun er en av de mest regulerte næringene i Norge, selv om den er relativt ny.

- Det stramme rammeverket holder oss i ørene, og gjør at produktene vi produserer langs kysten er i verdensklasse.

Les hele intervjuet på Sett Sjøbein sin nettside.