- Næringens forvaltningsmodell bør tåle flere tiår

Nilsen snakket om hvordan laksen og Lerøy kan vokse i foreslått forvaltningsmodell og produksjonsområder under Fiskeridirektoratets fagkonferanse i Oslo tirsdag. Han startet med å gå rett inn på forrige ukes runde med høringssvar på trafikklys-systemet.

- Når jeg så hvor unison den var kan jeg ikke la være å snakke om våre tanker om modellen. Vi er i 50 kommuner i ni fylker og det er klart at enhver forvaltningsmodell vil påvirke våre områder.

Han påpeker så at det ikke er tvil om at Lerøy støtter intensjonen om vekst i den først presenterte havbruks-meldingen.

- Vi skal ha kontroll på lusa og vi skal ha en bærekraftig vekst, konstaterte han.

«Mismatch»

Men om man går konkret inn i meldinga som de mente var et godt rammeverk, og ser på hva forslaget næringen fikk fra departementet og regjering ser er dette en "mismatch" med det selskapet så for seg.

- Vi har en sterk og tøff dame som leder regjeringen vår og er tydelig på at det er viktig at vi skaffer arbeidsplasser på kysten. Og vi tar det til oss at det er et stort oppdrag for norsk havbruksnæring å skape arbeidsplasser, sier Nilsen.

Han viser også til Fiskeriministeren synes å ha forstått at vekst i næringen er veien å gå.

- Det er godt at vi har politikere i fremskyndende posisjoner som taler for næringen og vi håpet de ville legge til rette for vekst. Men så skjedde ikke det.

Vil redusere produksjonen

Nilsen viser så til at både Lerøy, Sjømat Norge og resten av næringen har brukt mye tid på å prøve å forstå den foreslåtte modellen.

- Og vi sitter igjen med at den foreslåtte produksjonsmodellen vil redusere produksjonen og skaper en uforutsigbar produksjon. Når vi skal legge til rette for arbeidsplasser kan vi ikke vi sikre de.

Lerøy-sjefen påpeker at modellen kan lede til unødvendige permitteringen.

- Havbruksnæringen er ulik fiskerinæringen. Vi har en råvaretilgang som gjør at vi kan planlegge produsere hele året. Vi kan ha verdiskaping hele året, understreker han.

Når det nå skal etableres en ny forvaltningsmodell mener han blikket må løftes fra dagens situasjon med lakselus.

- Samtidig så må blikket heves lengre frem enn 2-3 år. Og det er i respekt for de som skal ta over næringa. Vi må få en ny modell som ville kunne stå seg gjennom flere tiår, i alle fall flere regjeringer. Modellen som er foreslått nå er for svak. Den er ikke klar, fastslår Nilsen. 

- Går man inn i en foreslått områdestruktur vil produksjonen i Norge kunne gå ned bare grunnet denne. Produksjonsnedgang og kollektiv avstraffelse kan være en direkte følge av forslaget til ny forvaltningsmodell. Vi mener forslaget må trekkes.

- Kan gasse eller bremse

Fiskeridirektør Liv Holmefjord fulgte så opp med et innlegg rundt forvaltnings-utfordringer og hvordan de skal jobbe fremover. Hun var tydelig på at forvaltningen vil stå sentralt og at det kreves solid kunnskap for å drive havbruksnæringen fremover.

- Forvaltningen kan enten hjelpe til og trykke på gassen eller være en brems. En forvaltning som ikke henger med kan være negative på to måter. Vi kan være så restriktive at vi går glipp av verdiskaping, eller vi kan være for løssluppen så vi har en uheldig effekt på miljø, eller vi kan få til en balanse. Det siste er det vi håper å få til, sier Holmefjord.

- Forvaltningen må tilpasses utfordringene som ligger der fremme og det er ekstremt dynamiske næringer vi jobber opp mot, la hun til.

Holmefjord viste så til Fiskeridirektoratet virksomhetsstrategi.

- Vi har en ambisjon om å være en forvaltningsorganisasjon som utgjør en forskjell i positiv sammenheng. Vi har en del grep vi ønsker å ta for å bli bedre. Et av grepene som nå jobbes med er bedre kartløsninger. Fra nyttår vil vi ha en ny kartløsning ute med mye mer informasjon. Disse kan brukes i forbindelse med arealbruk langs kysten, ifølge direktøren.