Illustrasjonsfoto av laks til eksport.

Nei til brexit-avtale: uheldig for sjømatnæringen

Det britiske parlamentets nei til brexit-avtalen skaper usikkerhet for norsk sjømatnæring.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Det er uheldig for sjømatnæringen at det britiske parlamentet i går kveld stemte nei til en brexit-avtale, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr.

- Det er høyst usikkert hva som nå vil skje, noe som også skaper usikkerhet for næringen, legger han til. 

Storbritannia er Norges fjerde største eksportmarked for sjømat. I 2018 eksporterte vi 148000 tonn sjømat til en verdi av 6,2 milliarder kroner til britene.

Hans Frode Kielland Asmyhr, fiskeri- og sjømatutsending i Storbritannia mener det er uheldig for sjømatnæringen at det britiske parlamentet i går kveld stemte nei til en brexit-avtal. Foto: Norges Sjømatråd.

- Inntil videre vil handelen gå som før, men det som er problemet nå er at ingen vet noen ting om fremtiden. Vi håper derfor at debatten om veien videre får en avklaring i løpet av de nærmeste dagene slik at vissheten for norsk sjømateksport blir avklart så raskt som mulig, sier Asmyhr. 

Frykter hard brexit

- For norsk sjømatnæring vil en «hard» brexit være det verst mulige alternativet. Da vil alle regler rundt eksport og handel bli opphevet, og usikkerheten bli enda større, sier Asmyhr.

- Inntil en avklaring er på plass vil det beste alternativet slik det ser ut nå være en utsettelse av EU- utmeldelsen.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet