Gå til innhold
Annonse
Hitrasyke
Hitrasyke

Flere av anleggene som fikk påvist kaldtvannsvibriose i fjor vår, fikk tilbakefall av sykdommen da havtemperaturen sank igjen i høst.

Annonse

Våren 2012 ble det registrert hele 18 utbrudd av sykdommen som har vært så godt som utryddet etter at effektive vaksiner kom på markedet på 80-tallet. Debatten rundt årsakene til det uventede comebacket har dreid seg om stort smittepress i havet, for lavt antigeninnhold i vaksinene og en eventuell endring i bakterien som forårsaker sykdommen. Sistnevnte synes de fleste ekspertene nå å ha liten tro på, skriver Europharma i et nyhetsbrev.

Fiskehelsebiolog Øystein Markussen i Marin Helse AS fikk sin første felterfaring med sykdommen i mars i fjor da et anlegg i Sør-Troms begynte å se forhøyet dødelighet på fisken. Dagen etter ble det kjent at naboanlegget nettopp hadde fått påvist Hitra-sjuka, og da var det liten tvil om hva som var i veien med fisken. Antibiotikabehandling og stigende temperaturer i havet stanset etter hvert utbruddet, men det tok dessverre ikke helt knekken på sykdommen.

-I slutten av september, da temperaturen kom under 9 C°, begynte fisken å dø igjen, forteller Markussen.

Han kjenner til at det samme er tilfelle også for andre anlegg som opplevde sykdom i fjor.

-Fisken ser gjerne helt fin ut, helt til sykdommen bryter gjennom barrieren, sier han.

På det meste ble det i ei enkeltmerd sett dødelighet på 5 prosent på en måned. Siste rest av fisken det dreier seg om er nå i ferd med å slaktes ut.

Forskjell på vaksinene

Erfaringer Markussen har gjort ved det aktuelle anlegget tyder på at effekten av ulike vaksiner mot sykdommen kan være varierende. På den aktuelle lokaliteten var seks merder vaksinert med én vaksine, og fire merder med en annen.

-Lenge var det kun fisk som var vaksinert med én type vaksine som ble syk, og det var kun denne fisken vi behandlet. Senere begynte det å slå gjennom på den andre fisken også, forklarer han.

To settefiskanlegg hadde levert fisk til fem merder hver. Et av disse hadde levert til de fire merdene som ble syke først, og i tillegg en gruppe som var vaksinert med produktet som syntes å holde sykdommen lengre på avstand. Fisken i denne merden klarte seg uten sykdom like lenge som de fem merdene som ble levert av det andre settefiskanlegget.

-Jeg liker ikke å spekulere, men det er utvilsomt interessante funn, mener fiskehelsebiologen.

Marin Helse har i tillegg gjort påvisninger av kaldvannsvibriose ved anlegg i Kvæfjord og Finnmark. Med unntak av lokaliteten i Finnmark har en imidlertid ikke sett tilstrekkelig dødelighet til at en kan begynne å snakke om sykdomsutbrudd.

Markussen mener det er viktig å starte behandlingen raskt ved utbrudd av sykdommen.

-Forhold ved fôrfabrikken gjorde at det tok lang tid før vi fikk startet behandlingen i fjor. Det er veldig uheldig, når man er avhengig av at fisken skal være i form til å spise medisinfôret, sier han.

-Ikke like hissig

Fiskehelsebiolog Martin Næs hos Vesterålen fiskehelse forteller at de fleste anleggene i hans område som fikk sykdomsutbrudd i fjor ikke har fått tilbakefall av sykdommen i høst.

-På det anlegget som var verst angrepet i fjor, fikk vi nytt utbrudd når temperaturen sank i høst. Utbruddet var ikke like hissig som sist, men det ble besluttet å forsøke å slakte ut denne fisken så fort som mulig. Lokaliteten vil være slaktet ut innen kort tid, sier Næs.

Sykdommen ble i tillegg påvist i en ørretlokalitet i Vesterålen i høst, men her virker det som om sykdommen nærmest har gått over av seg selv.

Høyt smittepress

Atle Lillehaug hos Veterinærinstituttet heller mot at høyt smittepress i havet er hovedårsaken til oppblomstringen av Hitra-sjuka som skjedde i fjor.

- Vi vet ikke hvor i havet reservoaret til bakterien er, men også før vaksinene kom på markedet så vi store variasjoner fra år til år. Det at selv regnbueørreten ble syk i et par anlegg i fjor mener jeg er en indikasjon på at smittepresset har vært stort, sier han.

-Samtidig har vi sett at det stort sett har vært fisk som står første vinteren i sjøen som har vært utsatt, og dette kan være en indikasjon på at forhold rundt vaksinasjon eller vaksiner har hatt betydning. Ellers burde fisk nær slaktetidspunktet, med redusert beskyttelse lenge etter vaksinering, ha vært mest plaget, mener Lillehaug.

Veterinærinstituttet har så langt kun fått rapport om ett ubrudd av kaldtvannsbibriose etter sommeren. Det gjelder et anlegg i Finnmark. Også dette anlegget fikk sykdommen første gang i fjor vår.

Annonse