Normalt vil det Marine Harvest nå gjør, redusere lønnsomheten

Marine Harvest utvider fôrproduksjonen sin med byggeplaner i Skottland, og forteller samtidig de ønsker å ta hånd om brønnbåt- og servicebåtbehovet gjennom egne rederi.

Professor i økonomi ved universitetet i Stavanger Frank Ashe vil ikke sånn umiddelbart geniforklare dette.

- Det er interessant at MH i stadig større grad blir et konglomerat. I de fleste næringer reduserer dette selskapenes totale lønnsomhet, og aksjene omsettes derfor med en såkalt konglomeratrabatt, sier han.

Ashe forklarer dette med at bindingene ofte reduserer konkurransen, og at de forskjellige delene av slike sammensatte selskap ikke er like effektive som selvstendige selskap.

- Samtidig finnes det også en god del eksempler på at koordinering kan gi kostandsgevinster. Det er grunn til å tro at dette spesielt kan gjelde et fersk produkt som laks. Det er vanskeligere å forstå dette i forhold til fôr, men Marine Harvest har vel sine grunner, sier han.

Hva med Lerøy og Salmar?

Han tror ikke andre store selskap som Lerøy og Salmar umiddelbart nå får gode ideer og vi komme hoppende etter, men han tror de følger svært godt med på hva den største aktøren gjør.

- Andre selskap som Salmar og Lerøy har allerede en del nedstrøms virksomhet, om enn ikke i samme grad som Marine Harvest. Det er vanskelig å se at de er store nok til å kunne rettferdiggjøre en fôrfabrikk bare for egne formål, og det har tidligere vært uttrykt stor skepsis mot å kjøpe fôr fra konkurrerende selskap. Det ville imidlertid være uansvarlig om de ikke satte opp regnestykkene og følger hva Marine Harvest gjør svært tett.

De andre blir avhengig av vekst

Hvordan denne fôrsatsingen vil slå ut for de andre selskapene, avhenger av veksten i lakseproduksjonene i årene fremover.

- Når lakseproduksjonen ikke ser ut å skulle vokse nevneverdig i de neste 3-4 årene kan en få en situasjon hvor det er overkapasitet på for, og det kan bli en utfordring for fôrselskapene. Om lakseproduksjonen vokser slik at Marine Harvests fabrikker primært tar veksten i fôrmarkedet, vil de ha mindre effekt, mener Asche.

Statoil, eier ikke båter og rigger

Satsingen på brønnbåter i egen portefølje, mener Asche likner den på fôr, og han drar noen paralleller til oljenæringen

- Brønnbåter er i hovedsak lik fôr, og det er vanskelig å se gode argumenter for at oppdrettsselskapene kan drive dem bedre enn selvstendige selskap. Statoil og andre oljeselskap har til tider eid tankbåter, men gjør det ikke lenger. Mangen av dem likte ikke de høye ratene på supplybåter og rigger for noen år siden, men lot likevel være å ta over disse tjenesten selv. Mye tyder på at de synes det er helt OK i dag.