Norsk laks er sunt

I Strøknes sin vurdering av norsk laks, er det meste helsvart.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Denne kommentaren er skrevet av Terje E. Martinussen, Administrerende direktør Norges sjømatråd, og ble først publisert i Bergens Tidende.

Idéhistoriker, journalist og forfatter Morten Strøksnes har i sine faste kommentarspalter i Nordlys, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad de to siste ukene servert ferierende nordmenn en rekke påstander om norsk laks, Norges sjømatråd og det han omtaler som «lakselobbyen».

Hvor Strøksnes henter sine påstander fra er ikke lett å vite, for kildevalget synes å være noe skiftende. I det ene øyeblikket er norske forskningsinstitusjoner, departement og etater en del av det Strøksnes kaller en «lakselobby» man angivelig ikke kan stole på. I neste øyeblikk kan de samme forvaltningsorganene eller for den saks skyld den russiske veterinærtjenesten være gode kilder, men det er selvsagt når det passer til journalistens antagelser.

Å gjennomgå alle Strøksnes’ påstander vil være både trøttende og trolig heller ikke overbevise han om noe som helst. Strøknes har sitt etablerte bilde av norsk laks. Alle som ikke støtter han blir noe nedsettende stemplet som «lobbyister». Likevel velger vi å svare kort på hans påstander om norsk laks og gi et direkte svar på hans spørsmål om hvordan Norges sjømatråd jobber:

1) Norsk laks er et sunt, trygt og godt produkt. Norsk laks kan spises rått som sushi både i Norge, EU og Japan (for å nevne noen eksempler). Vurderingene er gjort av Mattilsynet og EUs matmattrygghetsorganisasjon EFSA.

Påstandene fra russisk veterinærtjeneste om parasitter og bakterier er imøtegått av Mattilsynet, som fremholder at det norske regelverket og tilsynssystemet opprettholdes og er i tråd med EUs regelverk.

2) Strøksnes mener å finne «bevis» for at Sjømatrådet og Fiskeri- og kystdepartementet er del av samme «lobby» fordi begge svarene beskriver hans journalistikk som fiskesuppe. Hans argumentasjon får et tragikomisk preg når Strøksnes biter rått på agnet som avisredaksjonen har lagt ut, og trekker dette fram som et av bevisene på sin konspirasjonsteori. Faktum er at Sjømatrådet aldri har brukt ordet «fiskesuppe» for å betegne Strøksnes sine meningsytringer. Vi registrerer derimot at flere avisredaksjoner har valgt å henvise til hans spalte gjennom å benytte overskriften «fiskesuppe» som betegnelse på hans analyser.

3) Strøksnes finner det merkelig at Norge, verdens nest største sjømateksportør, gir informasjon til konsumenter av norsk sjømat og forsøker å mistenkeliggjøre Norges sjømatråds rolle i dette. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap. Et av oppdragene gitt av Stortinget ved etableringen i 1991 var å gi råd til norske myndigheter. Også i saken knyttet til kostholdsråd har vi hatt en tett og god dialog med norske myndigheter.

Norges sjømatråd har kontor i 14 land og fanger ofte opp spørsmål fra kjøpere av norsk sjømat. Disse besvarer vi når vi kan, og formidler videre til andre instanser når behovet tilsier det. Stikk i strid med det Strøksnes later til å tro har vi ikke publiseringsrettigheter på UDs sider ved ambassaden i Paris eller på government.no. Rådene, vurderingene og tekstene der er norske myndigheters ansvar.

Å sikre at forbrukere av norsk sjømat både i Norge og utlandet får gode, oppdaterte og sikre svar er viktig. Sjømatrådet har, helt i tråd med vår rolle, jobbet med å få formidlet offisiell informasjon fra norske myndigheter på andre språk enn norsk og til forbrukere som ikke omfattes av norske kostholdsråd. Ansvaret for å gi kostholdsråd og anbefalinger er, som nevnt i vårt første tilsvar, ikke Sjømatrådets rolle. Dette ansvaret påhviler norske myndigheter. Vi bidrar ofte til å formidle disse opplysningene.

I Strøknes sin vurdering av norsk laks er det meste helsvart. Da er det fristende å minne om Kine Hellebust sin tekstlinje «Vess svart er svart og kvitt er kvitt, da er du blind for alt». Jeg tror ikke vi gjennom fortsatt avisskriving kan overbevise Strøknes om så mye, men vi bidrar gjerne til lys i mørket, og inviterer Strøksnes til et besøk til Norges sjømatråds kontor i Tromsø. Vi har som oppgave å åpent informere om de ulike sider av sjømatnæringen og norsk sjømat.

Om det er interesse, kan vi også fortelle om den suksessen som Strøksnes nedlatende betegner som «lobbyisme», men som vi vil betegne som forbilledlig samarbeid. Vi kan fortelle om hvordan sjømatnæringen i Norge har lykkes på en rekke områder fordi næringsaktører, offentlige myndigheter, organisasjoner som Sjømatrådet og uavhengige fagmiljø har evnet å samarbeide.

På den måten har Norge blitt en av verdens fremste nasjoner hva gjelder forvaltning av ville bestander, en av verdens fremste oppdrettsnasjoner og verdens nest største eksportør av sjømat.