Gå til innhold
Annonse

Norske Nicoline er på Færøyene for å gjøre tareoppdrett lønnsomt

Nicoline Korsvold avbildet på den tidligere fiskefabrikken i Kaldbak, på øya Streymøy på Færøyene. Foto: Gareth Moore.
Nicoline Korsvold avbildet på den tidligere fiskefabrikken i Kaldbak, på øya Streymøy på Færøyene. Foto: Gareth Moore.

Nicoline har startet i arbeid hos Ocean Rainforest på Færøyene. Der skal hun få tareoppdrett mer lønnsomt.​

Annonse

Det er både arbeidsintensivt å høste og energikrevende å tørke tare, noe som gjør det vanskelig for bedrifter i Vest-Europa å tjene penger på det, ettersom både arbeidskraft og energikostnader er relativt høye.

Nicoline Korsvold, som har en MSc i kjemisk ingeniørvitenskap og bioteknologi fra NTNU, og skal som produksjon- og kvalitetsleder i Ocean Rainforest bidra til å skape lønnsomhet innen tareoppdrett.

Korsvold vil se nærmere på de beste metodene å stabilisere taren når det er høstet - det kan tørkes, frosses eller gjæres - og hvordan man effektivt trekker ut verdifulle produkter fra det. Selskapet lokalisert på Færøyene produserer Saccharina latissimi (sukkertare) og Alaria esculenta (vingetare) på tau i Funningsfjørður, nord for en av de største av øyene, Eysturoy. De høster også Laminaria digitate og Palmaria palmata.

Taredyrking på tau. Dette bildet er tatt fra en norsk oppdretter som driver med tareoppdrett i Sogn. Illustrasjonfoto: Linn Therese Skår Hosteland.
Taredyrking på tau. Dette bildet er tatt fra en norsk oppdretter som driver med tareoppdrett i Sogn. Illustrasjonfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

150 tonn årlig

Målet er høste 150 tonn tare i år og doble produksjon hvert år de neste fem årene. Selskapet skal ha bearbeiding av taren på en tidligere fiskefabrikk som de skal overta i Kaldbakken, og de mener denne vil være avgjørende for suksess.

Korsvold sier til FishFarmingExpert, at de ønsker å ha taren ferdig behandlingsprosessesert innen 24 timer fra høsting.

- Den nyeste teknologien tørke taren, men den inneholder 90 % vann, så det kreves store mengder energi. Land som Island har ikke noe imor å bruke energi da deres geotermiske varme gir null i strømkostnad. Men for Færøyene er energikosten litt av en utfordring. Vi trenger litt innovasjon på å få den stabilt lav, og her prøver vi også forskjellige tilnærminger, forklarer hun.

 Store utfordringer i tareoppdrett fremover påpekes også er å redusere produksjonskostnadene, og få på plass effektive metoder for mekanisk høsting. 

- Samt øke verdien av biomassen gjennom disse råutvinningstrinnene, og å finne en metode for å lage lagringsstabiliteten som ikke er så energiintensiv som tørking. Et tørket produkt vil alltid være noe som er ønsket i markedet, og for en stor del av matmarkedet kan du ta en høy pris for en organisk, europeisk oppdrettet tare som er tørket, slik at du kan rettferdiggjøre tørkekostnaden. Men det kan ikke være det eneste alternativer for å foredle råvaren, sier hun. 

Flere foredlingsalternativer

Hun drar frem gjæring av taren romtemperatur, med hjelp fra melkesyrebakterier som ett alternative.

- Jeg synes det er et veldig spennende produkt. Fargen er ganske stabil og den har tilsatt probiotika fra melkesyrebakteriene

Fermentering sier hun forandrer smaken og gjør den veldig sur.

- Jeg tenker likevel fermentering er spennende, også fordi det skjer ved romtemperatur, slik at du ikke trenger å legge til ekstra energi.

Trikset uansett metode er å fjerne oksygen, for å skape et habitat som de riktige bakteriene ønsker å leve i.

- Likt som når en brygger øl eller vin. Det handler om å skape et vekstmedium der ønskede bakterier kan trives, og vinne løpet mot de dårlige bakteriene.

Variert innhold av næringsstoffer

Ulike typer tare består av karbohydrater, proteiner og lipider, samy noen høyverdige karbohydrater som antioksidanter, og forbindelser som har antiinflammatoriske og anti-diabetiske effekter.

- Vi ønsker å kjøre kliniske forsøk på disse forbindelsene. Den viktigste forbindelsen nå er alginat. Det er litt som gelatin, og brukes også i næringsmiddelindustrien som et fortykningsmiddel, men det har noen unike kvaliteter.

- I Norge er vi vant til å ta fiskolje-kosttilskudd for å få det vi trenger at omega-3-fettsyrer og D-vitamin. De kommer inn i gelatinekapsler, men de har nylig lansert en som er vegetarianer, med omega-3 hentet fra mikroalger, kapslen er laget av alginat. Alginat kan være et vegetarisk alternativ, men har også spesifikke anvendelser før gelering som kan brukes i medisin.

Hun påpeker at det er veldig omfattende forskning som nå gjennomføres på de ulike sammensetningene.

- Jeg hadde en professor hvis karriere ble bygget rundt å danne alginatperler for å inkapslere insulinproducerende celler og transplantere dem til diabetespasienter, ettersom alginatet danner en semi-permeabel barriere som beskytter cellen fra immunsystemet, slik at en slipper å ta immunøkende midler. Barrieren her er fortsatt gjennomtrengelig for næringsstoffer og for avfall fra cellene som produserer insulin, forklarer

Kjemiske forbindelser skal bidra til lønnsomhet

Høyverdige lavvolumforbindelser som kan trekkes ut fra taren, slik hun nevner over, mener hun vil kunne gjøre tareoppdrett i storskala lønnsomt.

-  I Norge høster en rundt 170 000 tonn tare, en art som heter laminaria hyperborea, for alginatproduksjon. De fokuserer bare på alginat, og resten er avfall. De kan gjøre det fordi Norge har en veldig lang kyst, og man har soner som de kan tråle fra, og taren kommer tilbake etter fem år.

I avfallet mener hun således det er mye å hente. Korsvold legger til at hun har så stor interesse for tare, da det er en bærekraftig råvare som ikke konkurrerer med landområde.

- Tare kan også brukes til biodrivstoff. Utnyttes alle segmenter kan taren være en egen blå bioøkonomisk verdikjede, konkluderer hun. 

Annonse