Nullutslippskrav kan ramme havbruksnæringen
Nylig ble det flertall på Stortinget for innføring av krav om nullutslipp av klimagass fra turistskip og ferger i verdensarvfjordene når det er teknisk mulig, og senest innen 2026. I representantforslaget som nå behandles, er det også lagt ned forslag om at nullutslippskrav fra havbruksnæringen fra 2020.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Akkurat nå behandles innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid, og Representantforslag 16 S (2017-2018) om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp fram mot 2020 i Stortinget.
Regjeringspartiene og Krf gikk sammen om innstillingen som torsdag er under behandling. Klyngen NCE Maritime CleanTech er fornøyd med at Stortinget vil innføre kravet om nullutslipp for ferger og cruiseskip.
- Dette vil være et svært viktig vedtak både for klimaet, og for den fremtidige konkurransekraften til den norske maritime klyngen, sier daglig leder i NCE Maritime CleanTech, Hege Økland til Skipsrevyen.
NCE Maritime CleanTech med Økland i spissen, har lenge jobbet mot målet om en grønnere maritim industri, og håper vedtaket blir endelig, og kan sette fart i infrastrukturen som muliggjør grønn fremdrift til sjøs.
Redere som nå er i gang med å designe og kontrahere nye fartøy, må begynne å planlegge for et strengere utslippsregime i de norske fjordene, mener Økland. Og selv om krav om nullutslipp i første omgang gjelder turistskip og ferger, er det ekstremt viktig å få på plass infrastrukturen for de nye energibærerne som kommer, både på batteri og hydrogen.
Nullutslippsteknologi i havbruk innen to år
Og det er ikke bare ferger og cruiseskip som kan få krav fremover. I punkt 17 av forslaget i stortingsmedlingen står det nemlig følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle nye oppdrettsanlegg og driftsfartøy for disse anleggene skal drives med nullutslippsteknologi eller fornybart drivstoff senest fra 2020.»
Økland forteller klyngen er opptatt av at vedtaket for nullutslipp ikke bare skal gjelde verdensarvfjordene, men alle turistfjordene.
- Det er mye aktivitet i fjordene våre i dag, for eksempel i Hardangerfjorden. Får en inn nullutslippsteknologi på for eksempel oppdrettsanlegg, betyr et slikt vedtak at alle servicebåter kan bli elektriske. Og dette var jo tenkt i hovedsak på cruise, men det gjelder jo for ferger og alt som går i disse fjordene, illustrerer hun.
Økland tror det er mulig å få på plass teknologien for å realisere nullutslipp før 2026.
- Hvis en får på plass ikke bare infrastruktur til landstrøm, men og kapasitet til å lade batteriene disse båtene har om bord , kan de gå på batteri et stykke ut av havnene og inn i fjordene, legger hun til.
Regjeringspartiene og Krf gikk sammen om innstilling om innføring av krav om nullutslipp fra turistskip og ferger i verdensarvfjordene når det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Krav om nullutslipp i Osterøy
I fjor høst ble det klart at Osterøy kommune i Hordaland får lov til å stille krav om nullutslipp ved to oppdrettsanlegg i Sørfjorden.
På grunn av dokumentasjon av oksygenmangel i deler av Sørfjorden rundt Osterøy, utløste dette tidligere et enstemmig krav fra politikerne i kommunen at det måtte innføres tiltak for å bøte på situasjonen.
Lerøy, som eier anleggene som blir rammet, protesterte og fikk delvis medhold av administrasjonen i Hordaland fylkeskommune. Fylkesrådmannen mente at kommunen går utover sitt myndighetsområde, og fremmet derfor innsigelse mot den deler av planen til kommunepolitikerne. Samtlige fylkespolitikere komité for idrett, kultur og regional utviklingoverprøvde fylkesrådmannen og ga Osterøy full støtte i et vedtak.
Konsekvensen av vedtaket er at Osterøy dermed kan kreve at oppdrettsanleggene i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler til fjorden».
Miljøkravet skulle ifølge Bergens Tidende tre i kraft når eieren av de to eksisterende oppdrettslokalitetene ville modernisere, utvide eller gjøre andre vesentlige endringer på anleggene.
Både Lerøy og Fylkesrådmannen har tidligere ment at kravet om lukkede anlegg ikke lar seg gjennomføre i praksis. Begrunnelsen har vært at teknologien ikke er tilgjengelig.