Gå til innhold
Annonse

Ny lusebehandlingsmetode: Brent kalk er svært treffsikkert

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no

Når vi bruker brent kalk i sjøen for å utrydde kråkeboller, ser vi at de dør, mens de andre artene ikke tar skade. Det forventer vi når vi behandler mot lakselus også, sier en av forskerne bak ideen med å bruke brent kalk i lusekampen, Hans Kristian Strand ved Havforskningsinstituttet.

Annonse

Pål Mugaas Jensen

Utgangspunktet for å bruke brent kalk mot først kråkeboller var en langvarig problematikk i Nord-Norge der kråkeboller beitet ned tareskogen og la store områder øde.

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no

Slik ser det ut på havbunn i Porsangerfjord-området som ikke er behandlet med kalk. Foto: Havforskningsinstituttet.

- Dette startet på begynnelsen av 70-tallet, og har vart frem til i dag, sier Hans Kristian Strand. Det har blitt gjort mange forsøk på å bli kvitt kråkebollene, og man ønsket en periode sågar å se om man kunne drive oppdrett av dem for eksport, uten at det ble noen suksess.

- Etter hvert kom vi over en metode som i utgangspunktet er utviklet i Japan. Der har de lenge brukt brent kalk der de skal så ut tareplanter på havbunnen, for at ikke plantene skal bli nedbeitet av kråkeboller. Metoden også brukt mye i Stillehavet i California, der også hatt langvarig nedbeitingsproblematikk, forteller han.

Les også: Lovende resultater med kalking mot lus

Da man tok metoden i bruk i Porsangerfjorden for noen år siden, var man ikke spesielt optimistiske, fordi man hadde sett dårlig effekt på forsøk gjort i Canada, man relaterte til lave temperaturer.

- Selv om vi her i nord har lavere temperaturer enn i Canada, har det fungert veldig bra. Vi har jobbet de siste årene med å finpusse metoden og nå har vi en metode der man kan behandle store områder billig.

Områder som har vært nedbeitet i 40 år får ser vi at tareskogen kommer tilbake allerede etter et år, sier han.

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/september/kalk_skal_redde_porsangerfjorden/nb-no

Slik ser det ut på havbunn i Porsangerfjord-området som er behandlet med kalk. Tareskogen blomstrer og andre dyr har ikke tatt skade. Foto: Havforskningsinstituttet.

Årsaken til at kråkebollene dør antar Strand er som følge av en etseeffekt.

- Når brent kalk kommer i kontakt med vann oppstår det en kraftig pH-stigning som virker etsende på kråkebollenes overflate. Kråkeboller ikke har ikke et skall slik som skjell, snegler krabbe og hummer har så kalken etser hull på membranen og den får et akutt osmoseproblem. Fra andre land har man sett at de som overlever akuttfasen, stort sett dør etter noen tid delvis på grunn av sekundærinfeksjoner og videre osmotisk problem. I våre forsøk dør de fleste momentant, sier han.

Fra kråkebolle til lus

At man kom på ideen å skulle teste om dette kunne være et middel mot lakselus kom da man så at fisken i området ikke tok skade av behandlingen.

- Tvert imot, den svømte inn og ut av kalksyken, tydelig tiltrukket av de døende kråkebollene som lakk ut smaksstoffer gjennom huden. De så ikke ut som de var plaget i det hele tatt, antagelig beskyttet av slimlaget.

Dermed begynte man å teste kalkens effekt på lakselus.

- Vi begynte med små labforsøk, der vi så om kalken kunne ta live av lusen i små skåler vi hadde lus i som vi hadde plukket av fisk. Når vi så det jobber vi oss oppover i systemene, til at man i dag tester det ut i storskala.

Strand tror at nøkkelen til at det virker når lakselusen sitter på fisken er at det oppstår en kjemisk reaksjon i fiskens slimlag.

- Når kalken kommer i kontakt med slimet oppstår dannes det kalsiumhydroksid, som lekker inn i lakselusen og etser denne. Ennå vet vi det ikke sikkert, så dette er jo noe av det man jobber med å dokumentere.

Rammer ikke andre

En av de gode tingene med metoden er at effekten brenner ut etter kort tid, da er den brente kalken blitt tilbakedannet til kalsiumkarbonat igjen.

- Det oppstår ingen bioakkumulering eller utlekking av forurensende reststoffer.

Fra forsøkene i Porsangerfjorden ser man også at kalken treffer smalt.

- Her spruter tareskogen opp, og vi ser at non-target organismene klarer seg fint. Alle som er beskyttet av skall som skjell og krabber, eller som børstemarken kan grave seg ned, klarer seg fint.

Strand tror derfor storskala behandling mot lakselus ikke skal by på utilsiktete miljøproblemer.

- Det vil nok gå veldig bra. Når vi behandler kråkeboller skjer det fra null til 6-7 meters dyp. Ut over det ser vi ingen effekt. De fleste oppdrettsanlegg ligger jo med mye større dyp under seg, så vi forventer ikke å se effekter på vill fauna. Dette vil også dokumentasjonsarbeidet det jobbes med nå avklare, sier han.

 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse