Ny verneforskrift for Froan sikrer både oppdrett og vern

Regjeringen har 1.9.2017 vedtatt å justere grensene for Froan landskapsvernområde, slik at det blir mulig for SalMar å videreføre sin oppdrettsvirksomhet i dette område på permanent grunnlag. Regjeringen har dermed satt sluttstrek for et politisk maratonløp som har tatt 19 år og krevd stor utholdenhet. Løsningen er en endret verneforskrift med grensejusteringer. Dermed er all tvil ryddet av vegen knyttet til oppdrett i et av de områdene på trøndelagskysten som fra naturens side har de beste forutsetningene for dette. Det har SalMar grundig dokumentert gjennom alle disse årene. Regjeringen Solberg fortjener ros for sitt arbeid og for den forskriftsendring som nå er fastsatt.

SalMar har drevet oppdrett på de to lokalitetene Halarøy og Sørøyflesa siden 1998. Helt siden den gang har virksomheten vært basert på en rekke midlertidige dispensasjoner fra verneforskriften fra 1979. Det har i disse 19 årene vært et tverrpolitisk ønske om det ble gitt adgang til permanent oppdrett i dette område, noe Stortinget ga uttrykk for allerede under behandlingen av den såkalte kystsonemeldingen i 1999. Det er grunn til å takke for den tverrpolitiske støtten i Trøndelag, og ikke minst fra den sør-trønderske stortingsbenken og politisk ledelse i fylkeskommunen.

Etter omfattende vurderinger og vitenskapelige rapporter konkluderte den rødgrønne regjeringen i 2012 med at det var tungtveiende grunner til å la SalMars oppdrettsvirksomhet videreføres på permanent basis, men ønsket ikke å gi permanent dispensasjon fra verneforskriften. Regjeringen Stoltenberg valgte i stedet å starte en prosess for å ta de to oppdrettslokalitetene ut av vernesonen gjennom en grenseendring. Det er denne endring av vernegrensen som regjeringen nå har fastsatt endelig. Det får som konsekvens at SalMar kan utvikle sine to oppdrettslokaliteter i Froan på permanent basis, men uten at det berører verneområdet. På denne måten har regjeringen funnet en klok avveining mellom vern og verdiskaping. Denne avgjørelse skjer også i respekt for forutsetningene da verneforskriften ble gitt i 1979, da det ble lovet at vernet ikke skulle være så inngripende at det skulle ødelegge de økonomiske betingelsene for bosetting og menneskelig aktivitet i Froan.

Det kan sikkert hevdes at det ikke er tungtveiende behov for å etablere et nytt landskapsvernområde ved Halten på 4,4 kvadratkilometer, som regjeringen også nå har gjort, for å kompensere for de 0,3 kvadratkilometer som tas ut av landskapsvernområdet for å sikre oppdrett i Froan. Det er likevel positivt at regjeringen i den nye forskriften åpner for at det kan gis dispensasjon for oppdrett i det nye landskapsvernområdet i Halten. Det viser at Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette for vekst i oppdrettsnæringen. Andre nye landskapsvernområder gir også slik dispensasjonsadgang, som bekrefter det ikke er noen motsetning mellom et landskapsvern og de skånsomme inngrep i landskapet som skjer ved utvikling av bærekraftig havbruk.