Fôrråvarer. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

Nytt prosjekt legger til rette for insektproduksjon

Denne uken ble det klart at et ENTFÔR-prosjektet fikk støtte fra BIONÆR-utlysningen. Nå skal forskere fra NIFES, NIBIO og flere europeiske forskningsinstitusjoner finne ut av hva som trengs for å produsere insekter i Norge. - At insekter kan bli en realistisk fôringrediens tviler jeg ikke på, sier forskingleder Erik-Jan Lock.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Erik-Jan Lock er prosjektleder i det nye prosjektet som er døpt ENTOFÔR og arbeider som forsker i Nifes.

- For denne søknaden har vi sett hvor vi er i Norge i forhold til andre miljøer rundt oss, og hva vi trenger for denne sektoren her i landet.

En realistisk fôringrediens

Erik-Jan Lock leder det nye insektprosjektet. Foto: NIFES.

Lock har jobbet som forsker hos Nifes siden 2007, og har arbeidet med insekter siden 2011. Han har deltatt i flere insektrelaterte prosjekter og er nå prosjektleder for både AquaFly, NICE og ENTOFÔR.

- At insekter kan bli en realistisk fôringrediens tviler jeg ikke på. Det som mangler nå er store nok mengder til rett pris. Resten kommer på plass når mengdene blir større, insekter er tross alt en lavteknologisk løsning som bruker organiske reststrømmer, som ofte er gratis som input.

Derfor mener Lock at Norge kan bli en viktig forbruker av insektmel, spesielt med tanke på den store oppdrettsvirksomheten i landet. Dette er blant annet noe de undersøker i AquaFly-prosjektet.

- Om insektene også skal produseres i Norge, må vi se i løpet av de neste årene. Transport er dyrt i Norge og avstandene er store, men det er flere gründere i dette landet som satser alt på det, og jeg håper på det beste for dem.

Lock påpeker at det i dag er nok informasjon tilgjengelig for å kunne si at insektmel kan brukes i fiskefôr.

- Men dette betyr ikke at det skal brukes med en gang. Mengdene må komme opp, og det kan skje fort. Men vi må sikre oss at insektmelet er trygt å bruke.

Insektmelet må oppfylle de samme kravene som andre fôringredienser i forhold til tungmetaller og andre forurensinger. Det mangler imidlertid kunnskap om overføring av pesticider og mykotoksiner, forklarer Lock, og legger til at det er noe de skal se på i det nye prosjektet.

Manglende forskningsfasiliteter

Svart soldatflue-larver er godkjent som fôrkilde i EU. Foto: Erik-Jan Lock.

Forskeren forteller at det først og fremst ikke er forskningsfasiliteter for de seks insektartene som er godkjent for bruk i fôr av EU i Norge.

- Det skal vi ha nå, understreker han.

Nå skal det nemlig settes opp ett insektsenter, der bedrifter og forskningsmiljøer gjennomføre studier.

- Entomologene hos NIBIO er de rette partnerne.

Videre forteller forskeren at de skal kartlegge organiske reststrømmer i Norge, altså avfall som kan brukes som mat for insektene.

- Vi skal kartlegge mengder, lokaliteter og sesonger når disse er tilgjengelig. Dette er viktig for å ha en idé om mulig størrelse av en framtidig produksjon i Norge.

Lock sier at et prioritert område er å fastsette metoder for å identifisere insektmelet, ettersom det kan være vanskelig å skille mellom arter.

- Disse metodene kan sikre at det handler om riktig insektart, av de seks insektene som er godkjent for bruk i fiskefôr i EU, og om det er en mulig forurensing med en annen type animalsk protein.

Denne delen skal NIFES utføre sammen med EURL (European Union Reference Laboratory) for prosesserte animalske proteiner (PAP) i Belgia og med en partner i Nederland.

- Vi skal også forske på overføring av pesticider og mykotoksiner fra avfall til insekt. Som du ser går vi fra næringsstoffer til trygghetsaspekter i denne søknaden.