Leder av Linjeforeningen for fiskehelse og havbruk ved UiB, Ludvik Fiksdal og styremedlem og kommunikasjonsansvarlig, Ida Hundven ønsker seg enda flere søkere til havbruksstudiene i Bergen. Foto: Pål Mugaas Jensen

Ønsker seg flere søkere

De siste årene har søkertallene til havbruksfagene ved UiB gått betydelig ned. Linjeforeningen for fiskehelse og havbruk tror ikke tilbudene er kjent nok blant de unge som skal velge seg en utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ved universitetet i Bergen utdannes det fiskehelsebiologer og sivilingeniører innen havbruksfag. I fra toppårene 2018 for fiskehelse og 2016 for sivilingeniør i havbruk og sjømat med hhv 84 og 50 søkere, sank dette i fjor til 41 og 38. Det er nesten en halvering. Og en ting er hvor mange som søker, en annen ting er hvor mange som faktisk begynner. Det er plass til 25 på fiskehelse og 20 på sivilingeniør.

- Vi opplever nå at plassene på hver av retningene ikke fylles opp. Det synes vi er synd og det har vi lyst å gjøre noe med. Det forteller leder av Linjeforeningen for fiskehelse og havbruk, Ludvik Fiksdal og styremedlem og kommunikasjonsansvarlig, Ida Hundven.

De er begge studenter på sivilingeniørstudiet, men taler varmt for begge studieretningene.

- Fiskehelse og havbruk og sjømat er to svært relevante og framtidsbaserte studieretninger som begge har oppdrettsnæringen som utgangspunkt. Begge to er svært attraktive studieretninger ettersom det er en høy etterspørsel etter fiskehelsebiologer og sivilingeniører med fokus på en bærekraftig oppdrettsnæring, sier Hundven.

Fiskdal forteller at linjeforeningen i år ønsker å fokusere på å bli mer synlig både overfor næringen og overfor potensielle søkere.

- Vi tror at mye av nedgangen kan skyldes kravet om R2-matematikk (realfagsmatematikk red. anm. ble innført i fjor). I år tas det imidlertid bort igjen fra fiskehelsestudiet. Men vi skulle gjerne også hatt ressurser til å kunne reist rundt på videregående skoler og informert om hva vi holder på med og hvilke muligheter som ligger i det å studere innenfor havbruk her i Bergen, sier han.

- Jeg hadde ikke hørt om dette da jeg skulle søke, men kom tilfeldigvis i snakk med en som studerte til fiskehelsebiolog. Så da jeg begynte fikk jeg ofte spørsmål om «når du begynte å bli interessert i fisk», sier Hundven.

Godt miljø

De to er også samstemte i at det å studere havbruk i Bergen er en bra ting.

- Her er du jo midt i smørøyet når det kommer til det meste som har med havet å gjøre, sier Fiksdal.

- Jeg har også lyst å trekke frem det gode miljøet som er på studiet, sier Hundven.

Hun forteller at det er hennes inntrykk at alle hennes studiekolleger er fornøyde med både undervisning og det sosiale.

- Det er et veldig godt samhold også mellom de ulike kullene. Om du er fersk eller har gått her en stund betyr ingenting. Rent faglig er vi også veldig samlet med mange felles fag og vi har nær kontakt med professorene som går i de samme gangene her som oss.

De to har ingen bakgrunn fra fisk og sjømat, og det er de ikke alene om.

- Her på studiet finner du både de som kommer fra familiebedrifter innenfor oppdrett til sånne som oss som knapt hadde tatt i en fisk før vi begynte.

Sikre på at alle får jobb

Fiskehelsebiologi-studiet har vært i mange år og utdanner fiskehelsebiologer. Dette er en beskyttet tittel og gir rett til å praktisere på linje med veterinærer når det kommer til fisk. Sivilingeniørstudiet er et teknisk fag kombinert med biologi og er ganske nytt. De aller første ferdige sivilingeniørene går ut nå til sommeren. Begge studiene er femårige.

- Det blir veldig spennende å se hvilke jobber de aller første ingeniørene vil begynne i. Vi ser jo for oss at de gjerne kan komme til å jobbe med utvikling av ny teknologi, som det jo er mye av i næringen
for tiden. Det virker i alle fall som de er veldig etterspurt, og vi er ganske sikre på at alle vil få seg jobb, forteller de to.

Les flere saker om utdanning i Norsk Fiskeoppdrett #2.