Gå til innhold
Annonse

Oppdrett er ikke årsaken til algeoppblomstringen

Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet sitt oppdrettsanlegg i Austevoll  Foto: Halfdan Hallseth / Havforskningsinstituttet
Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet sitt oppdrettsanlegg i Austevoll Foto: Halfdan Hallseth / Havforskningsinstituttet

Gjennomgang av tall som viser hvor mye oppdrett det er i områdene som er eller har vært rammet av giftig algeoppblomstring viser at oppdrett trolig ikke er utløsende årsak. Samtidig kan det ikke utelukkes at utslipp av næringssalter fra anleggene kan forlenge oppblomstringen.

Annonse

Både i Ofotfjorden og Astafjordsystemet er det oppdrettsanlegg, men utslippene fra disse er ikke store nok til at de gir nok næring til en så stor algeoppblomstring som vi har sett nå, skriver Havforskningsinstituttet.

- Oppdrettsintensiteten i Ofotfjorden er lav sammenlignet med mange andre norske fjorder. De to siste årene har det i snitt vært 16 tonn fisk/km2 per måned. Risiko for overgjødsling oppstår først når man nærmer seg 200 tonn fisk/km2, sier Vivian Husa som forsker på utslipp fra havbruk.

Beregningene viser lite tilførte næringssalter

For å gjøre beregninger av hvor mye økning et utslipp av næringssalter kan få i en bestemt vannmengde, må forskerne ta utgangspunkt i en teoretisk metode med stillestående vann og at ingen næringssalter går til spille. I naturen fører derimot strømmene til at næringssaltkonsentrasjonene sprer og fortynner seg effektivt slik at økningen i planteplanktonproduksjon vil være langt lavere enn det en kommer fram til med den teoretiske metoden.

- Vi ser at den teoretiske økningen i planteplanktonproduksjonen er 7,3 % i Ofotfjorden, noe som er relativt lavt. Når vi tar hensyn til effekten av strøm og vannutskifting i fjorden, vet vi at den effektive økningen i produksjonen av planteplankton er langt lavere, sier Husa.

I Astafjordsystemet er oppdrettsintensiteten noe høyere enn i Ofotfjorden, her var det i snitt 51,5 tonn fisk/km2 i 2017-2018.

- Også her er nivåene godt innenfor det vi vurderer som lav risiko for overgjødsling. Her er det teoretiske potensialet for økning i planteplanktonproduksjon 22,5 %, men også her vil den effektive økningen være langt lavere, sier Husa.

Overvåkning av miljøkvalitet i kystvann i områder med tilsvarende oppdrettsintensitet som Ofotfjorden og Astafjordsystemet viser at verken økte næringssaltkonsentrasjoner eller økte mengder planteplankton er målbare.

Internasjonalt er overgjødsling definert som 50–100 % økning i planteplanktonproduksjonen.

Kan forlenge – men ikke forårsake oppblomstring

- Langs norskekysten er det mange fjorder som har langt høyere produksjon av fisk per sjøareal enn Ofotfjorden og Astafjordsystemet, det mest vanlige er fra 50–200 tonn fisk/km2, sier Husa.

Noen få områder har høyere produksjon enn 200 tonn fisk/km2, og enda færre har opptil 600 tonn fisk/km2.

- Det har ikke vært registrert store oppblomstringer av skadelige alger i noen av disse fjordene med høy produksjon de siste 20 årene, sier Husa.

Dersom utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett hadde vært årsaken til slike oppblomstringer av skadelige alger, ville man kunne vente regelmessige oppblomstringer i fjorder med høy oppdrettsintensitet.

- Vi kan imidlertid ikke utelukke at næringssalter fra anleggene er med på å forlenge oppblomstringen når den først er i gang. Samtidig vet vi også at oppdretterne stopper fôringen av fisken ved oppblomstringer, slik at fisken skal trekke nedover og bort fra algene. Dermed stopper også tilførselen av næringssalter, sier hun.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik som for tiden er i møter med næringen angående algeproblematikken, skriver i dag på Facebook at de rammede oppdretterne opplever særdeles tøffe og tunge tider.

- Å samtidig få servert hets på nett med påstander om at dette er selvforskyldt er fryktelig trist og en ekstra belastning for de berørte. Glad HI kommer på banen og avfeier disse beskyldningene, slår han fast.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse