Oppdrett stimulerer dyreliv

Det er velkjent at oppdrett av fisk medfører utslipp av store mengder organiske stoffer til omkringliggende vannmasser. Ved maksimum utfôring kan det på et middels stort oppdrettsanlegg daglig slippes ut 1 500 til 3 000 kg. Avfallet består først og fremst av fiskens avføring, men selv i dag forekommer også noe fôrspill. Dyrene som lever på bunnen i norske fjorder er vanligvis begrenset av lav tilgang på mat. Tilførslene av næring i form av avføring og spillfôr fra akvakultur utgjør et ekstra næringstilbud og kan dermed øke mengden bunndyr. Forurenser ikke Havforskningsinstituttet har i over to år undersøkt spredning av organisk materiale, sedimentasjonen og bunndyr langs en tre km lang gradient ut fra et lakseanlegg på en dyp lokalitet i Hordaland. Det undersøkte anlegget er et middels stort norsk matfiskanlegg. I løpet av produksjonssyklusen ble det produsert 2 910 tonn laks, og det ble sluppet ut 300 tonn organisk avfall. Anlegget ligger fortøyd til et punkt på 230 m dyp og forflytter seg avhengig av vindens og strømmens retning og styrke. Området det sveiper over, er 30 ganger større enn området merdene dekker, og avfallet får derfor en relativt stor spredning. Til tross for at anlegget har produsert laks i mer enn ti år, er lokaliteten ikke forurenset. Men det er det observert store endringer på bunnen, og sterk økning i mengden av bunndyr. Økt dyreliv i nærsonen De mest markante effektene av utslippet av organisk avfall begrenser seg til de nærmeste 250 m fra anleggets fortøyningspunkt. I dette området er sedimentasjonsratene av organisk karbon målt til ni ganger høyere enn tre km ut i fjorden. Til tross for dette fins det ikke akkumulert organisk materiale i sedimentet. Men tettheten, mengden og produksjonen av små bunnlevende dyr er kraftig forhøyet; henholdsvis 10, 35 og 60 ganger høyere enn i upåvirkede områder i (se figur). Det er særlig børstemark, skjell og kråkebolle som utnytter den økte tilgangen på mat. Effekter En viktig oppdagelse fra denne studien er at fjorder som egentlig er lavproduktive systemer, kan bli ekstremt produktive ved at det kommer et oppdrettsanlegg i området. Selv om de største effektene på produksjonen av bunndyr var begrenset til de nærmeste 250 m fra anlegget, kan hele næringskjeden på bunnen bli påvirket i mye større skala. Det gjelder særlig for mer bevegelige organismer som bunnlevende fisk og krepsdyr. Disse undersøkelsene understreker betydningen av lokaliteter med gode spredningsforhold og et produksjonsnivå som dyr og mikroorganismer i sedimentet klarer å omsette.