Gå til innhold
Annonse

- Oppdretterne vi kunne få stor nytte av bearbeidingsdata

Martin Andersen fra Marel demonstrerer fargeskanneren. Foto:  Pål Mugaas Jensen
Martin Andersen fra Marel demonstrerer fargeskanneren. Foto: Pål Mugaas Jensen

København: - Data som samles inn av de ulike bearbeidingsmaskinene vil på sikt kunne bidra med verdifull informasjon om sammenhenger i selve lakseproduksjonen, forteller René Kjær fra Marel.

Annonse

Marel viste tirsdag frem sine nyeste produkter under deres årlige «Salmon Showhow» som ble arrangert for 18. gang på selskapets visningsfasilitet, like i nærheten av Kastrup flyplass i København.

Åsmund Haga foran den nye hodekapperen. Foto: Pål Mugaas Jensen.
Åsmund Haga foran den nye hodekapperen. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Nær 300 kunder fra hele verden var samlet. Salgssjef i Marel for sjømat i Skandinavia, Åsmund Haga, er glad for det store oppmøtet.

- Dette er jo både en god anledning for oss å vise frem våre nyvinninger på en langt bedre måte enn vi kan på en vanlig messe, men det er også blitt er viktig møteplass for bransjen, sier han.

Han forteller at det er flere nye ting å se på årets messe. Men mer om detaljene i det senere.

Data fra nær alle maskiner

For en oppdretter er det imidlertid betydningsfullt at så å si en hver ny maskin som kommer på markedet, også genererer en mengde data om den fisken som går både inn og ut av maskinen. Det blir etter hvert en hel masse data.

René Kjær er global salgsleder i Marels softwareavdeling Innova. Softwaren samler inn og bearbeider de datane som kommer fra de ulike bearbeidingsmaskinene.

- Vi følger fisken og råstoffet fra det kommer inn i fabrikken til det er kommet ut som ferdig produkt hos kunden. På denne reisen samler vi inn en masse info om fisken, forteller han.

Det mest åpenbare bruksområdet for disse dataene er å optimalisere selve bearbeidingsoperasjonen.

René Kjær er overbevist om at alle dataene man skaper i de ulike maskinene, også vil kunne komme oppdretterne til gode. Foto:  Pål Mugaas Jensen.
René Kjær er overbevist om at alle dataene man skaper i de ulike maskinene, også vil kunne komme oppdretterne til gode. Foto:  Pål Mugaas Jensen.

- Felles for et hvert bearbeidingsanlegg enten det nå gjelder laks, hvitfisk eler kjøtt er at det går store volumer gjennom og at marginene for bearbeideren ofte er små. Da er det viktig å vite hvor det er potensial for å forbedre. Små justeringer kan bety store summer, forteller Kjær.

Men dataene forteller også om vektdistribusjon på fisken som kom inn, hvilken kvalitet den har, farge, fett, melanin osv.

- Dette er info som er til rådighet også for oppdretterne.

Laksen på vei inn i "Big Data"

Han forteller at blant Marels kunder finner man selskap som Nordlaks, Marine Harvest og Lerøy, som igjen betyr store volumer og enda større mengder data.

- Det er store mengder, men om vi skal snakke om virkelig "Big Data" så er vi ikke helt der ennå. Men laksen er på god vei. Nå vi begynner å sette disse dataene i sammenheng med andre data, som alt fra værdata til fôring så er jeg helt sikker på at vi kan klare å analysere oss frem til sammenhenger vi ikke visste vi skulle klare å se. Dette vil helt klart kunne bli viktig for oppdretterne.

Kjær snakker videre om "Industry 4.0", og ser frem mot 2030.

- Utfordringen er at begrepet Industry 4.0 er ganske vagt. Hvordan og hva man skal få det til er ikke helt definert. Men dette jobber vi med for fullt. Å investere i å få denne teknologien anvendt er for tidene en av de aller største satsingene hos oss, forteller han.

Kamera avdekker og måler

En slik maskin som genererer mye data er den som bruker fargesyn og lager 3D-bilder av filetene.

- Fargeskanneren beregner fargen i laksefileten på hver eneste fisk. Manuelt er dette en krevende jobb, der operatøren fort blir trøtt i øynene, og dermed begrenser det seg gjerne til at man tar stikkprøver. Med en fargeskanner med den helt siste kamerateknologien, kan vi også se ting det menneskelige øyet ikke kan se. Det blir nøyaktig og vi kan lagre og eksportere data, forteller Martin Andersen fra Marel.

Skanneren ser også melaninflekker, som er en viktig egenskap for oppdretter å få tilbakemelding på, og den ser blodflekker, som er et signal om at ting i bearbeidingsprosessen må justeres.

- Vi kan for eksempel på denne måten kunne tilby garantert melaninfri fisk til en gitt kunde som forlanger det, sier Andersen.

Maskinen kan også monteres etter avskinning, for å kontrollere at det ikke re rester av skinn, samt at den beregner hvor mye brunt kjøtt det er ingen, noe som forteller noe om hvor dypt avskinneren skjærer. Alle filetene blir også målt i 3D slik at man kan vinne nøyaktig vekt.

Finner bein med røntgen

En annen nyhet er maskinen som røntgenfotograferer alle filetene for å lete etter bein. De som finnes blir skåret bort bla ved hjelp av vannskjæring.

Her er bitene der beina er skåret bort med vannkjæring. Dette er første gang man skal ha klart å fjerne bein automatisk i pre-rigor tilstand. Foto: Pål Mugaas Jensen.
Her er bitene der beina er skåret bort med vannkjæring. Dette er første gang man skal ha klart å fjerne bein automatisk i pre-rigor tilstand. Foto: Pål Mugaas Jensen.

- Denne visere vi frem i dag for første gang for laks. Fordelen med å kunne bruke en vannstråle til å skjære med er at man kan skjære i vinkel og i bue helt presist i forhold til der den enkelte filet har sine pinnebein, sier salgssjef Åsmund Haga.

- På denne måten kan vi for førte gang gjøre dette pre-rigor med maskin. Fra før har dette kun vært mulig å gjør for hånd.  Maskinen har også en knivskjærer montert på enden for å gjøre vertikale kutt i filetene. Vann har sine fordeler, men ulempen er at det er dyrere og man produserer vann som må tas hånd om. En kniv er enkelt, velprøvd og billig. Derfor bruker vi det der som det er hensiktsmessig, forteller han.

Hodet av i tre trinn

En tredje nyvinning er den automatiske hodekapperen. I tre steg fjernes hodet på laksen effektivt og nøyaktig.

- En flink operatør vil nok kunne gjøre det like bra, men utfordringen med mennesker er at de jo blir sliten ut over dagen, og da reduseres kvaliteten på arbeidet. Og så vil det jo også varierer fra person til person hvor flink man er. Tester har vist at gjennom dagen så blir resultatene med en maskin like gode som manuelt, forteller Haga.

Hodekappemaskinen får laksen manuelt matet, men så tar den over fullstendig. Første steg er et kutt i nakken, hodet blir deretter dradd fremover av en robotarm, før en ny kniv frigjør det fra resten av fisken. Deretter blir nakken trimmet i den siste prosessen. Om man ønsker, kan man også sette på en automatisk halekapper som et fjerde prosesstrinn.

- Hodekapperen har tidligere vært vist, men det er først fra nå av den er i kommersiell produksjon, sier Haga.

At maskinene fullstendig skal gjøre folk overflødige, er han ikke videre bekymret for.

- Det vi ser er at en virksomhet som automatiserer får frigjort arbeidskraft til å kunne gjøre andre ting, slik at virksomheten både øker sin effektivitet og folk fremdeles har jobb, sier han.

Rundt 300 interesserte var møtt frem for å se det siste innen bearbeidngsteknologi for laks under Marels  årlige «Salmon Showhow». Foto: Pål Mugaas Jensen.
Rundt 300 interesserte var møtt frem for å se det siste innen bearbeidngsteknologi for laks under Marels  årlige «Salmon Showhow». Foto: Pål Mugaas Jensen.