Sekkedyret gul sjøpung - Ciona intestinalis Tunikat. Foto: Wikipedia.

Oppdrettsproblemet sekkedyr kan bli proteinkilde

Sekkedyrprosjektet flytter fra laboratoriebenken til Øygarden. Til høsten vil det vise seg om de slimete proteinbombene kan bli Vestlandets nye gullgruve, skriver BT.no.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Avisen skriver at Norges Forskningsrådet på onsdag var på befaring i Øygarden. Der kunne de se lange rekker med blåser som har poppet opp utenfor Rong de siste ukene. Under dem henger 1800 strukturer - til sammen 500 kvadratmeter med netting, flak av presenning, plater og tau hvor sekkedyrene skal feste seg.

Sekkedyret gul sjøpung - Ciona intestinalis. Foto: Wikipedia.

I oppdrettsnæringen er sekkedyrene (tunicater) dag best kjent som en pest og plage på nøter og alt annet som legger under havflaten.

Men presser man vannet ut av dem, sitter man igjen med et tørrstoff bestående av 60 prosent proteiner. I tillegg er slimpølsene kapslet inn i cellulose, som kan brukes til å lage bioetanol.

- Til høsten vet man mer hvorvidt det var en god investering. Da har forhåpentlig pilotanlegget ved Scalpros anlegg i Rong produsert 50 tonn sekkedyr, som høstes rundt oktober, skriver BT.

Les hele saken i BT her