Kartet viser antall samarbeidspartnere SFI-sentrene har i hvert fylke.

Samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter fungerer – og må videre

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har lyktes godt med kompetansebygging og forskerrekruttering på områder av stor betydning for norsk næringsliv, ifølge en fersk evaluering. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Bedriftene er svært fornøyde, men evalueringen peker på at SFIene bør videreutvikles for mer innovasjon og internasjonalisering, og på potensialene knyttet til omstilling og digitalisering, skriver Forskningsrådet på sine nettsider. 

- FoU-samarbeidet med universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter blir stadig viktigere for et næringsliv som er i stor endring. En av Forskningsrådets langsiktige satsinger på dette området er Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Evalueringen bekrefter at SFI er en meget god ordning for å bygge forskningskapasitet og -kvalitet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

John-Arne Røttingen sier at de har bedt om anbefalinger til hvordan SFI-ordningen kan utvikles videre for å møte behovene i et endret næringslivslandskap. 

38 sentre er blitt etablert i løpet av de drøyt 10 årene ordningen har eksistert. Forskningsrådet har i alt bevilget 3,3 mrd. kroner, og medregnet bedriftenes og forskningsinstitusjonenes egne bidrag utgjør samlet budsjett nær 8 mrd. kroner. I alt har rundt 550 aktører vært med, hvorav 70% er bedrifter.

- Det blir viktig å bygge videre på det som har fungert godt, og å videreutvikle ordningen, blant annet for å fange opp endringer i næringslivet og gjennom ny teknologi, sier Røttingen.

Har bedt om anbefaling til justeringer

Evalueringen er gjennomført av DAMVAD Analytics i samarbeid med RAND Europe og University of Cambridge. Arbeidet er basert på analyse av kvantitative data, intervjuer, spørreskjemaer, dokumentstudier og bibliometri, i tillegg til workshops med deltakere fra bedrifter, forsknings- og næringsorganisasjoner, departementer og Forskningsrådet.

I tillegg til å undersøke om ordningen har oppfylt de opprinnelige målene, ble evaluator bedt om å gi innspill til Forskningsrådet om hvordan ordningen bør tilpasses til endringer i samfunn, næringsliv og i forskningen som har skjedd i siden ordningen ble opprettet.

- Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor. Vi har derfor bedt om anbefalinger til hvordan SFI-ordningen kan utvikles videre sett i lys av disse endringsbehovene, sier Røttingen.

Trenger mer reelt partnerskap

Evalueringen viser at det er stort potensial fremover når det gjelder ordningens bidrag til innovasjon, kommersiali­sering og internasjonalisering. Den peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig.

av anbefalingene handler om å se på sentrenes sammensetning og forpliktende deltagelse fra bedriftene allerede i ide- og søknadsfase. Det anbefales også å utfordre etablerte forretningsmodeller og legge mer til rette for kommersialisering fra sentrene. Rapporten foreslår at det bør vurderes å innføre konkurranseutsatte tilleggsmidler i siste del av senterperioden for å øke innovasjonsleveransene fra sentrene.

For å lykkes bedre med internasjonalisering, anbefales det å bruke kriterier og insentiver for samarbeid med utenlandske aktører.

Ønsker dialog om videreutvikling

Evaluator påpeker at SFI-ordningen bør brukes mer offensivt for å utløse industrielle gjennombrudd og møte store samfunnsutfordringer.

- Vi ser nå frem til en god ekstern dialog om anbefalingene. Dette blir viktig for den videre prosessen og for den neste utlysningen, som kommer til høsten. Ordningen må tilpasses og være relevant for et næringsliv i omstilling, for samfunnsutfordringer, og for samspillet mellom privat og offentlig sektor. Målet er at SFI-ordningen i enda større grad lykkes i å utløse og støtte omstillings­prosesser i norsk næringsliv, sier Røttingen.