Okkupanter på Marine Harvest anlegg i Canada. Foto: Fishfarmingexpert.com

- Samene kjemper samme kampen som oss. Forskere bare delvis enig

Urbefolkningen har enda ikke forlatt Marine Harvest lokalitet i BC, og nå drar de også paralleller til Norge. - Samene kjemper den samme kampen som vi gjør akkurat nå, sa høvding Arthur Dick under en demonstrasjon. Norske forskere mener de to urbefolkningsgruppene har mye å lære av hverandre.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Marine Harvest Canada skriver i en pressemelding at de fortsatt prøver å starte dialog med urbefolkningen i British Columbia, Canada, som har okkupert anlegget ved Swanson Island siden august.

Okkupantene bygger hus for å søke ly på Swanson Island, Canada. Foto: Fishfarmingexpert.com

Under en demonstrasjon i Alert Bay, BC tidligere i høst, la høvding Arthur Dick fra Mamalilikala First Nation vekt på at det som skjer i deres territorium, også skjer andre steder i verden.

- Dette er ikke bare et lokalt problem. Det skjer i Chile, og det skjer i Norge. Samene i Norge kjemper den samme kampen som vi gjør akkurat nå, sa han. 

Okkupasjonen på Swanson-anlegget har opprettet en egen Facebook side, som holder folk oppdaterte på situasjonen. Der ble det nylig delt en kronikk skrevet av norsk forskere ved bl.a. Senter for Samiske studier, kalt Urfolk, oppdrett og okkupasjoner. Kronikken er publisert på nordnorskdebatt.no, som er domenet der avisen Nordlys samler alle sine ledere og annet kommentarstoff. Også disse forskerne hevder at forholdet mellom urbefolkningen i Canada og Marine Harvest ikke er helt ulikt forholdet mellom norske oppdrettere og samer.

Også ulikheter 

Men de påpeker også forskjeller. Forskerne har vært i kontakt med urbefolkningen i Alert Bay, og påpeker at selv om situasjonen i British Columbia på mange måter svært lik situasjoner i Nord-Norge, er det også ulikheter.

- I likhet med urfolkene i BC er også nordnorske lokalsamfunn bekymret for miljøkonsekvensene av næringen, og fiskere har lenge hevdet av anleggene påvirker villfisken negativt, skriver de.

De stiller retorisk spørsmålet om vi i Norge kunne sett samer okkupere oppdrettsanlegg i en nordnorsk fjord, slik som First Nations for tiden okkuperer tre anlegg i Canada.

- For det første er det en stor forskjell på posisjonen til urfolk i Norge og i Canada. I BC har First Nations råderett over sine territorier, mens i Norge har sjøsamer ingen egne territorier innenfor kommunenes grenser. I norsk sammenheng er hensyn til lokalt og samisk fiske også innbakt i reguleringen av kystsonen, gjennom plan- og bygningsloven, skriver forskerne.

Dessuten påpeker de at det er store forskjeller i måten oppdrettsnæringen i de to landene blir regulert på, og hvordan lokalsamfunn involveres.

- Ifølge urbefolkningen i Canada ble anleggene plassert i deres territorium uten at de ble konsultert på forhånd, skriver de.

Ønsker å lære av Norge

Selv om den kanadiske urbefolkningen opplever situasjonen i Canada som lik den i Norge, skriver de i kronikken at de også ser en mulighet til at disse to urbefolkningssamfunnene kan  lære av hverandre.

- Urfolk som har felles utfordringer med oppdrettsindustrien, kan ha mye å lære fra hverandres strategier for forhandlinger med oppdrettsindustrien. De viser stor interesse for å lære av samiske erfaringer i Norge, skriver forskerne.

Ingen dialog

Marine Harvest har lokaliteter i territoriet til 24 kanadiske urstammer, og har laget avtaler med flere av de. Ian Roberts, kommunikasjonssjef for Marine Harvest Canada, sier i en kommentar til kyst.no at situasjonen på anlegget er uendret.

- Lederne for urbefolkningen ønsker bare å snakke med kanadiske myndigheter. Så langt har det ikke blitt satt i stand et slikt møte, sier Roberts.

Urbefolkningen har også uttrykt at uenigheten i første omgang handler om urbefolkningenes tittel og rettigheter til landområder i British Columbia og Canada, og Marine Harvest har derfor bedt myndighetene om å ta grep om situasjonen. Roberts legger til at de fortsetter med juridiske midler for å få okkupantene fjernet fra området.

Selskapet har tidligere utsatt slakt i påvente av dialog. Av hensyn til fiskevelferden ble Marine Harvest nødt til å slakte ut fisken, noe urbefolkningen så på som første steg til å fjerne anlegget for godt og forlot anlegget i en kort periode.

Les ogsåOkkupantene har forlatt Marine Harvest-anlegg - overvåker operasjonene fra land

  • Kronikken Urfolk, oppdrett og okkupasjoner ble publisert i Nordnorsk Debatt og er skrevet av Else Grete Broderstad, Camilla Brattland og Dorothee Schreiber, alle tre forskere ved Senter for Samiske Studier ved UiT, og Einar Eythórsson, forsker ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning i Tromsø.
  • Forfatterne er forskere ved prosjektene TriArc ved UiT – Norges Arktiske Universitet, finansiert av Norges Forskningsråd, og IndGov, finansiert av flaggskipet MIKON ved Framsenteret i Tromsø. Prosjektene undersøker særlig relasjonene mellom oppdrettsindustri og urfolk i British Columbia og Norge.