Samler data til bærekraftsbarometer

Et bærekraftbarometer for havbruksnæringen

Forskere fra Nofima og SINTEF samler nå tilgjengelige fakta – både positive og negative – om havbruksnæringen, hva angår miljø, økonomi og sosiale ringvirkninger. Informasjonen vil gjøres tilgjengelig i en nettportal som skal presentere næringas bærekraft. Dette opplyser Nofima i en pressemelding.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) har finansiert utvikling av et bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring, fordi bærekraft har blitt et sentralt parameter for å vurdere videre vekst og utvikling av norsk havbruksnæring. Ofte knyttes bærekraft til miljømessig bærekraft, og i mindre grad til økonomisk og sosial bærekraft.

Bærekraftbarometeret som er under utvikling skal kunne gi et mer balansert kunnskapsgrunnlag. Barometeret skal kunne brukes av alle interesserte, og det skal gi et bilde på tilstanden i havbruksnæringa vurdert ut fra tre kriterier: påvirkning på miljøet, økonomien i næringa og hva slags sosiale ringvirkninger den gir.

– Barometeret skal gi en beskrivelse av hva næringa medfører av positive og negative konsekvenser. Det finnes masse informasjon allerede, men vi ønsker å samle og sammenstille den, slik at det er mulig å synliggjøre trender og utvikling, det vil si hvor næringa er på vei innenfor ulike områder, forklarer seniorforsker Kine Mari Karlsen ved Nofima.

- Vi skal vise utviklinga i forhold til en rekke parametere som for eksempel lus, rømming, sysselsetting, produksjonsverdi og medikamentbruk. Bærekraftbarometeret skal ikke vekte og gi en vurdering om havbruksnæringen er bærekraftig eller ikke, men hensikten med portalen er en sammenstilling av fakta om havbruksnæringen.

I dette arbeidet starter forskerne med å innhente informasjon fra offentlige registre. Allerede i mars 2017 håper hun og forskerkollegaene fra Nofima og SINTEF å publisere det første materialet i nettportalen. BarentsWatch har i dette prosjektet ansvar for utvikling av nettportalen og den visuelle fremstillingen av informasjonen.

Samarbeid

– Vi ønsker å ha et tett samarbeid med aktører: Beslutningstakere, miljøorganisasjoner, oppdrettsselskap, og ikke minst alle relevante fagmiljø, dataeiere og de som kommer til å være brukere av barometeret. Vi ønsker å involvere flere aktører etter hvert i prosjektet og det vil bli etablert en kvalitetssikringsgruppe der ressurspersoner fra ulike fagmiljø innenfor forskning på bærekraft blir invitert til å delta, forklarer Karlsen.

– Vi jobber med dette litt på samme måten som man bygger et hus, vi må finne hva vi har og hva vi mangler. Først starter vi med grunnmuren, bygge råbygget og så lukker det. Vi kommer til å «flytte inn» i barometeret så snart det er mulig – selv om ikke alle rommene er klare, og det mangler listverk og maling. Selve «ferdigattesten på huset» vil ta tid å få på plass, men vi er nødt å gjøre det slik fordi vi ønsker at arbeidet vårt skal være transparent, og at flest mulig bidrar inn slik at det er mulig å lage et nettsted både motstandere og tilhengere av havbruk kan ha tillit til, sier seniorforskeren.

Nylig startet

Prosjektet ble startet i juni 2016, og forskerne er så vidt kommet i gang med å samle tilgjengelig informasjon. Etter hvert som nettportalen og barometeret tar form, er målet at det skal bli enklere for beslutningstakere, politikere, media og andre interesserte å finne tak i god og balansert informasjon om havbruksnæringen.

– Vi skal sammenstille informasjon for havbruksnæringen på et nasjonalt nivå og noe av informasjonen vil også presenteres på regionalt nivå. Det er ikke meningen at bærekraftbarometeret skal gi informasjon ned på bedriftsnivå. Barometeret skal være levende og følge utviklingen og aktuelle problemstillinger. Vi ønsker å nå alle som har interesse av havbruksnæringen, sier seniorforsker Roy Robertsen ved Nofima.