Ser muligheter i oppdrettsslam
En fersk rapport fra NIVA synliggjør potensialet til slam fra oppdrettsanlegg. - Oppdrettsslammet har absolutt et næringspotensiale og en utnyttelse av slammet gi oppdretterne et tilleggsprodukt som reduserer driftskostnadene eller gir en sekundær inntekt skrives det i rapporten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hensynet til natur og miljø preger de nye smoltfabrikkene som dukker opp langs kysten. Vannet skal resirkuleres og fôrrester og slam fra anlegget blir tatt vare på og går til jordforbedring eller biogass.
En fersk rapport fra NIVA tar for seg mulighetene for utnyttelse av oppløst og partikulært avfall fra smoltproduksjon i et resirkulasjonssystem. Prosjektet har vært gjennomført hos Hardingsmolt AS, og hovedmålet med prosjektet har vært å etablere et kunnskapsfundament knyttet til utnyttelse av avløpsvann og oppdrettsslam fra landbasert fiskeoppdrett for å redusere miljøbelastningen ved utslipp.
En ressurs
NIVA-forsker, Ole-Kristian Hess mener slammet fra settefiskproduksjonen representerer en foreløpig dårlig utnyttet ressurs for norsk oppdrettere.
- Norsk landbasert yngel- og settefiskproduksjon av laksefisk er i endring. Utviklingen går mot større og færre enheter hvor vannet resirkuleres og renses for avfallsstoffer, kommenterer Hess.
- Disse avfallsstoffene representerer en resurs og ikke et miljøproblem hvis avfallsstoffene samles opp og brukes som gjødsel (planter/alger/mikroorganismer) eller gjennomgår en foredling til energi.
Les også: Satser på større smolt med semi-lukket anlegg
Kan gi sekundær inntekt
Resultatene fra overvåkingsprogrammet (~3 produksjonssykluser) viste tydelige variasjoner i både vannkvaliteten og mengden avfallsprodukter. Næringspotensialet har blitt demonstrert gjennom to planteforsøk (liljer og salat) og ett komposteringsforsøk (slam og liljerester), og slammet ble vurdert med tanke på anvendelse som gjødsel og til energiproduksjon.
Forskerne mener oppdrettsslammet har potensialet til å redusere driftskostnadene eller gi oppdretterne en sekundær inntekt.
- Oppdrettsslammet har absolutt et næringspotensiale, men bruken og mengden bør tilpasses anvendelsesområdet. Kanskje bør det blandes med et annet organisk materiale eller tilsettes en næringsløsning.
- For større oppdrettsanlegg kan et samarbeid om energiproduksjon med andre biomasseleverandører (jordbruk, slakteri, kommunale renholdsverk ol.) være et alternativ. Slik kan det både være mulig å produsere lokal energi eller levere biomasse til et sentralt biogassanlegg. Uansett kan en slik utnyttelse av slammet gi oppdretterne et tilleggsprodukt som reduserer driftskostnadene eller gir en sekundær inntekt, skriver forskerne i rapporten fra prosjektet som har blitt gjennomført med partnerne Hardingsmolt AS, Berge Gard og Gartneri, NTNU Samfunnsforskning AS, Veksthusringen avdeling Hordaland (nå Norsk Landbruksrådgiving Veksthus), Akvaplan-niva AS og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Les hele rapporten her (ekstern lenke).
Les også: Lei av stanken fra Biokraft Marin
Les også: Åpner verdens største smoltanlegg