Illustrasjonsfoto: Sjømat Norge.

Sjømat Norge: - Høye priser for vekst er uheldig

- Vi er ikke tjent med at pris på vekst maksimeres. Det er til hinder for å øke verdiskapningen og bedre konkurransekraften, sier Jon Arne Grøttum og Sjømat Norge i sitt høringssvar til regjeringens høringsrunde om havbruksvekst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 7. mars ut høringsbrev om innspill på innretning til tildeling av tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2018.

Sjømat Norge skriver i sitt svar at forslagene i høringsbrevet kan virke i mot sin hensikt.

Pressemeldingen er gjengitt i sin helhet under. 

– Auksjoner er vel og bra, men for høye priser kan virke mot sin hensikt, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge Jon Arne Grøttum. FOTO: Sjømat Norge/Siv Dolmen

– Vi mener regjeringen burde i sin vurdering av prisfastsettelse i større grad vektlagt mulighet for verdiskapning for norsk havbruksnæring i henhold til det som er gitt som formål i forskriften og viser til brevet, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum og viser til følgende setning i høringsbrevet.

«Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en miljømessig bærekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten».

Sjømat Norge er i stor grad enig i prinsippene som er lagt til grunn for gjennomføring av auksjonene.

Bra for de mindre

I tidligere høringsbrev har en lagt vekt på at bedrifter som har bidratt til at et område blir grønt etter det såkalte trafikklyssystemet, i større grad skal gis tilgang til å kjøpe den veksten som blir gjort tilgjengelig til en fast pris. I dagens ordning omsettes 2/3 av veksten på auksjon av høystbydende uten at kjøper på noen måte har bidratt i den kollektive innsatsen for å få området grønt.

Sjømat Norge foreslår at dette gjennomføres ved at budgiverne på forhånd definerer grupper av to bestemte produksjonsområder som man ønsker å bytte mellom gjennom auksjonen. Denne tilnærmingen er også i tråd med departements ønske om å legge til rette for en auksjonsform som på en god måte ivaretar mindre aktører.

 Sjømat Norge vektlegge ellers i sitt høringsbrev følgende punkter:

  • Dersom det ved auksjonens slutt viser seg at det er ufordelt tillatelseskapasitet bør det vurderes om denne tillatelseskapasiteten bør tilbys aktører som oppfyller kravene etter «§ 12-unntaket» for lokaliteter i det aktuelle produksjonsområdet. Dersom departementet likevel ikke velger en slik løsning bør det vurderes om denne kapasiteten bør tilbys proratarisk til vinnerne i de aktuelle produksjonsområdene til auksjonsprisen satt i den nest siste auksjonsrunden med prisøkning.
  • Vi mener imidlertid at det er tilstrekkelig med «dokumentasjon på betalingsevne» tilsvarende som i tildelingsrunden i 2013. Departementet har foreslått at samtlige aktører må stille bankgaranti for å delta i auksjonen. Bankgaranti utgjør en kostnad som det ikke er nødvendig å pålegge aktører som på andre måter er i stand til å dokumentere betalingsevne.
  • Akvakulturloven med forskrifter stiller krav til kompetanse mv. for å drive akvakultur. Departementet bør vurdere hvorvidt tilsvarende krav bør fotusettes for å delta i auksjonen.
  • Sjømat Norge støtter prinsippet om at det gis anledning til å by på mindre kvantum enn det som hittil har vært konvensjonelle tillatelsesstørrelser. Dette gir fleksibilitet for oppdretterne, og mulighet til å tilpasse sine bud til deres preferanser

Du kan lese hele høringsbrevet her.