Sjømat regnes fortsatt som risikoprodukt for listera

Vitenskapskomiteen har vurdert risiko rund listeria på oppdrag fra Mattilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mattilsynet skal oppdatere sine råd om Listeria monocytogenes.

Derfor har de bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) å utrede kunnskapstatus.

- Listeria finnes i alle matvaregrupper, men sannsynligheten for at gravide og andre utsatte grupper får i seg så mye av bakterien fra mat at de kan bli syke, varierer for ulike matvarer. Effekt av tiltak som reduserer sannsynligheten varierer også.  

Det er hovedbudskapet i vurderingen. Med «andre utsatte grupper» mener de barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeriabakterien kan gi sykdommen listeriose. Listeriose kan overføres fra mor til foster under graviditet og medføre livstruende sykdom hos fosteret.

VKM har vurdert en lang rekke varer innen fire matvaregrupper: fiske- og sjømatprodukter, kjøttprodukter, melkeprodukter og vegetabiler. Vegetabiler omfatter frukt, bær, grønnsaker, poteter, nøtter, frø og kornprodukter.

Sjømat og kjøttprodukter

I vurderingen løfter VKM frem noen matvareprodukter som under gitte forhold kan øke sannsynligheten for at utsatte grupper utvikler listeriose.

- Med gitte forhold mener vi de pakkemetodene, lagringstiden og temperaturen som benyttes fra maten produseres til den spises, sier Taran Skjerdal, som har vært faglig leder for prosjektet i en pressemelding.

Kaldrøkt og varmrøkt fisk, gravet fisk, kokte reker og fiskemat som pakkes etter at de er kjølt ned, er sjømat som ifølge VKM kan øke sannsynligheten for listeriose.

Varmebehandlede kjøttprodukter som er ment å varmes på nytt før de spises, men som likevel ikke blir varmet av forbruker, kan også øke sannsynlighet for listeriose. Slike produkter er for eksempel salatkjøtt av kylling, karbonader, kjøttkaker og pølser.

Rått kjøtt som er gravet, rått kjøtt som er røkt uten speking eller bruk av konserveringsmidler eller varmebehandling, kan også øke sannsynligheten for listeriose.

Melkeprodukter og vegetabiler

Alle typer upasteuriserte melkeprodukter kan gi økt sannsynlighet for listeriose, viser VKMs risikovurdering.

Det gjelder også osteprodukter som er skivet eller revet, mozzarella som brukes i salat, alle smøreoster og myke oster.

Enkelte oppskårne, ferske vegetabiler, særlig meloner, kan øke sannsynlighet for listeriose.

Det kan også spirer og ferske bearbeidete blandingsprodukter med flere oppskårne ingredienser. Matvarer som er hermetisert og fermenterte hjemme på feil måte, kan også øke sannsynligheten for listeriose.

Varmebehandling er effektivt

VKM har også vurdert effekt av ulike tiltak som kan redusere sannsynligheten for listeriabakterier.

Listeriabaktien kan vokse i mange matvarer, men i de fleste tar det tid før mengden blir så stor at risikoen for listeriose øker. Å spise maten tidlig i lagringstiden, er derfor et viktig risikoreduserende tiltak for utsatte grupper.

- Å varmebehandle maten før den spises, tar knekken på listeriabakterier hvis behandlingen er tilstrekkelig. Maten bør gjennomvarmes til det kaldeste punktet holder 75 grader. Deretter bør maten hvile slik at varmen jevner seg ut og deler av maten ikke forblir kald, sier Skjerdal.

Listeriabakterier vokser dårligere ved lave temperaturer. Derfor er det et poeng at temperaturen i kjøleskapet ikke er høyere enn 4 grader. Effekten blir enda bedre hvis lav temperatur kombineres med kort lagringstid i kjøleskapet.
- Et tiltak kan være å unngå matrester som har stått flere dager i kjøleskapet. Listeriabakterier vokser ofte raskere i åpnede enn i uåpnede pakninger, opplyser Skjerdal.