Gå til innhold
Annonse
Fossing Storsmolt AS ligger nær grensen mellom Bamble og Kragerø kommune. Lokaliteten har vært i bruk im ange hundre år. Lona-vassdraget forsyner lokaliteten med 12 vann som renner
ut ved Fossing Tresliperi. Nedslagsfeltet er på 70 kvadratkilometer. Selskapet eier vannrettighetene. Fra dammen renner vannet 17 meter ned til anlegget. Foto: Fossing Storsmolt.
Fossing Storsmolt AS ligger nær grensen mellom Bamble og Kragerø kommune. Lokaliteten har vært i bruk im ange hundre år. Lona-vassdraget forsyner lokaliteten med 12 vann som renner ut ved Fossing Tresliperi. Nedslagsfeltet er på 70 kvadratkilometer. Selskapet eier vannrettighetene. Fra dammen renner vannet 17 meter ned til anlegget. Foto: Fossing Storsmolt.

Kragerø-baserte Sørsmolt vil fra i år kun produsere gammelsmolt. Dette er det flere grunner til.

Annonse

Under Tekset-konferansen i Trondheim la Ole Marius Farstad frem fremtidig produksjonsplan for Sørsmolt og Fossing Storsmolt. Han påpeker at han ikke har tro på at det oppnås optimal tilvekst hos fisken ved å ha «full gass» fra rogn til utsett.

Selskapets hypotese bygger på at fisk som vokser for mye når den er ung, vil bremse veksten etterhvert. Derimot vil fisk som vokser sakte tidlig, ta igjen tapt vekst og kompensere for dette i sjø-fasen.

- Det ligger i genene, og det bestemmes tidlig hvor fort fisken vil vokse senere, mener Farstad.

Som eksempel legger han frem data over målt RGI (Relativ Growth Index) fra Trøndelag til Rogaland. For en nullåring og en ettåring ligger den på henholdsvis 93,6 og 95,3.

Han spør så forsamlingen hvorfor veksten ikke er bedre i sjø, når kvalitet på både rogn og fôr har bedret seg med årene. Farstad mener dette kan skyldes at man kludrer med miljøforholdene og mener løsningen for en bedre fisk i sjø er å produsere gammelsmolt, i naturlige temperaturer.

- Høstfisken vi produserer tilbringer 15 måneder i settefiskanlegget, under lave temperaturer. De har en vekt på ca 100 gram når de settes ut i sjø, og vi oppnår en RGI på 150 ved fem kilos vekt, etter 11 måneder i sjø, forteller han.

Les også: Kjempetilvekst med gammelsmolt

Kommersiell gammelsmolt-produksjon

Til nå er produksjon av gammelsmolt i Kragerø kun gjort forsøksvis, men Farstad forteller at fra 2018 skal selskapet kun produsere gammelsmolt og 1,5-åringer. I tillegg har de tenkt til å produsere vårfisk, som skal ha en vekt på 200 gram ved utsett.

Ole Marius Farstad under Tekset 2018. Foto: Katarina Berthelsen.
Ole Marius Farstad under Tekset 2018. Foto: Katarina Berthelsen.

- Her tester vi overløpere fra 14 til 15 måneder i settefisk, som har en RGI på 125 til 135. Etter utsett ved 200 grams vekt, og 10 måneder i sjø, har fisken en vekt på 5 kilo, sier han.

Farstad mener også at ved å ha smolten lengre i settefiskanlegget, reduserer de fôrfaktoren i sjø med så mye som 10 – 20 %, ettersom de ved mindre tid i sjø bruker mindre av fôrutnyttelsen til svømming.

- Veien videre for oss nå blir å dokumentere funnene våre ytterligere.

- Ingen ny oppfinnelse

Men selv med gode og dokumenterte resultater, påpeker Farstad at gammelsmolt ikke er noe de selv har funnet opp.

- På slutten av 80- og 90-tallet ble det produsert smolt på 22 måneder. Etter utsett nådde de en vekt på seks kilo ved nyttår, etter bare åtte måneder i sjø. Da hadde de en RGI på 147.

Og hvorfor smolt som vokser opp under kalde omgivelser vokser bedre, viser han til er dokumentert for over 74 år siden.

- I Ørretboka, publisert i 1944, står det skrevet at antall celler er høyere hos fisk som vokser opp i kalde temperaturer, siterer han.

Farstad mener dette er grunnen til at teksturen i fileten etter slakt holder seg fin, selv etter rask tilvekst i sjø.

- Dette kan komme av nettopp flere celler per kvadratcentimeter, sier han.