Det Færøyske mattilsynet skal i løpet av januar lansere en ny digital portal som skal gi offentlige opplysninger om lusetall, behandlinger osv. Screenshot.

Skal offentliggjøre all lusedata på Færøyene

Myndighetene på Færøyene har bestemt at alt av lusedata skal offentliggjøres på ny digital plattform. I følge det færøyske mattilsynet skal dette skje nå i januar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Opplysninger om offentliggjørelse av lusedata skjer i henhold til den den nye forskriften som kom på plass i slutten av 2017, forteller direktør i det færøyske mattilsynet (Heilsufrøðiliga starvsstovan), Bárður Enni.

Direktør i det færøyske mattilsynet Bárður Enni. Foto: Privat.

Opplysningene som skal offentliggjøres på nettsiden er:

  • Navn på oppdrettsanlegg og navn på lokaliteten/stedet.
  • Navn på oppdretter (lisenshaver).
  • Fiskearten.
  • Tall på fisk i hvert oppdrettsanlegg.
  • Økning eller reduksjon i utsett, i forhold til tidligere utsett.
  • Behandlinger mod sykdom og lus for hver lokalitet, samt type og mengde av legemidler som brukes.
  • Opplysning om kjønnsmodne lakselus for hver lokalitet oppgitt som middel tal av kjønnsmodne lus per fisk, og hvor når tellingen av lus er gjennomført.

Enni har jobbet med offentliggjørelsen av lusedata-portalen og påpeker at det nye systemet skal fungere slik at veterinæren som skriver resept til oppdretter, skal registrere det oppdrettsanlegget bruker av medisin i det nye digitale systemet på deres sider Heilsufrøðiliga starvsstovan.

- På færøysk heter det ”Aliskipan” og på norsk kalles det for "elektronisk oppdrettssystem”, forteller Enni til kyst.no.

Klar i løpet av januar

- Avgjørelser det færøyske Mattilsynet treffer med henhold til slakt eller redusert utsett, skal også offentliggjøres på nettsidene. Data på nettsiden presenteres fra og med første oktober 2017 og fremover. Data skal være offentlige på www.hfs.fo i fem år. Data skal være ajourført daglig utfra data i ”aliskipanin” (det elektroniske oppdrettssystemet), legger han til.

Dataene registrert, offentliggjøres senest syv dager etter at de er mottatt.

- Den nye portalsiden blir offentlig på nettsidene våre i nærmeste fremtid, mest sannsynlig i januar 2018, opplyser Enni.

Opplysninger om behandling mot sykdom, lus, samt type og mengde av legemidler blir først offentliggjort på et senere tidspunkt enn januar 2018. Dette forklarer han er grunnet at denne delen ikke er ferdig utviklet i ”aliskipanin”.

Hvordan fungerer det færøyske lusesystsmet?

Den færøyske trafikklyssystemet, eller klippekortsystemet som er betegnelsen de bruke, har vært brukt i halvannet år og trådde i kraft dagen etter at den ble offentliggjort 29. juni 2016.

Birna MørkøreLandsdjóralækni/sjefsveterinær i det færøyske mattilsynet gir en innføring i hvordan det færøyske lusesystemet fungerer.

- Systemet pålegger blant annet at oppdretterne skal telle lus hver 14. dag. Lusegrensen er satt til 1,5 voksne hunnlus per laks i gjennomsnitt på lokaliteten, forteller Birna Mørkøre, sjefsveterinær i det færøyske Mattilsynet.

For hver gang grensen overskrides får man et ”klipp”. Det vil si at 3 kjønnsmodne hunnlus per laks teller 2 klipp, 4,5 lus teller 3 klipp og så videre.

- Hver medisinsk behandling tildeles 2 klipp. Brukes kombibehandling som Alphamax og Salmosan, tildeles 4 klipp. Enkeltmerds-behandling tildeles klipp i forhold til hvor stor del av lokaliteten som er behandlet. Hvis f.eks. 3 av 12 ringer behandles, tildeles 0,5 klipp, opplyser hun.

Hvis en lokalitet overskrider lusegrensen tre ganger på rad, skal derimot hele lokaliteten slaktes ut innenfor to måneder. Antall klipp forteller hun tas med i vurderingen av hvor mange smolt, som skal settes ut på lokaliteten ved neste utsett.

- Hvis det er færre enn 10 klipp, kan man øke antall smolt. Får man 10-19 klipp betyr det at man kan sette samme antall smolt ut. Ved 20 eller flere klipp blir man pålagt å redusere antallet av smolt i sjø, forteller hun til kyst.no.

Forskjeller

Mørkøre påpeker at hun ikke kjenner godt nok til det norske trafikklyssystemet for lus til å uttale seg om alle forskjellene sett mot det færøyske klippekortsystem. Men sier likevel det er noen forskjeller:

- Reguleringen på Færøyene skjer i forhold til antall smolt som settes ut, ikke biomassen som i Norge. Den færøyske lusegrensa er også høyere enn den norske, sier hun.

Likhetene til det norske systemet er at oppdretterne er forpliktet til å innrapportere lusetall til det Færøyske Veterinær og Fødevarestyrelse. Fiskaaling er selskapet som utfører alle de pålagte lusetellingene, og rapporterer inn lusetallene enten samme dag, eller dagen etter at tellingene er utført.

- Når en lokalitet er slaktet ut, vurderer saksbehandler ut fra antall klipp, hvor mange smolt som kan settes ut på gjeldende lokalitet. De følger også løpende med innberetningene av lusetall. Hvis det er overskridelser tre ganger på rad, blir oppdretterne pålagt å slakte ut innen tre måneder.

Forslaget til de nye lusevedtektene ble utarbeidet av myndighetene og mattilsynet, i tett dialog med oppdrettsnæringen.

- De gamle lusereglene fra 2009 gav også mulighet for å pålegge reduksjon i antallet av utsatt smolt, samt for pålegg om slakt. Det var dog opp til en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ble kun brukt i mer ekstreme tilfeller. De nye vedtektene med klippekort har gjort at lusekravene er strammet ytterligere inn. Og ikke minst, det er åpent og forutsigbart når man eventuelt kan få pålagt restriksjoner, sier hun avslutningsvis.