Stingray sine lasere klar for installasjon hos Nova Sea på Lovund. Foto: Stingray

Skyter lakselus som aldri før

Antallet luselasere øker langs kysten og ifølge John Arne Breivik daglig leder i Stingray, har selskapet så langt i år allerede nær sikret omsetningen fra fjoråret på 27,5 millioner. - Milepælen er 100 enheter i sjø per utgangen av 2016, sier han til kyst.no.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

De siste månedene har selskapet hatt full produksjon av lasere, samtidig som de har bygget opp en ny produksjonsavdeling.

- I april nådde vi 50 enheter i sjø, nå har vi 68 og vi holder på å ferdigstille ti til. Milepælen er 100 enheter i sjø per utgangen av 2016, sier daglig leder John Arne Breivik til kyst.no.

Når det gjelder hvor mye lus som skytes av en enhet per time er det avhengig av dag/natt, lusepress, tetthet på fisken, temperatur, lysforhold og andre parametre i en merd.

 - Likevel kan jeg vel si at vi ligger i området fra 4-500 opp til noen tusen luseskudd i timen. Når lusenivåene og lusepresset er høyt så har vi kapasitet og evne til  skyte tre ganger i sekundet og vi har også blitt bedre til å ta flere lus i et skudd, så effektiviteten og lusekontrollen økes fra uke til uke, sier han.

Tar man utgangspunkt i de laveste overnevnte tall (400) og regner med dagens enheter i sjø lander man 652800 lakselus som skytes av laserne i døgnet. Da tallene varrierer en del er det reelle tallet i praksis nok mye høyere.

Daglig leder i Stingray Marine Solutions, John Arne Breivik. Foto: Therese Soltveit.

- Sparer opptil tre lusebehandlinger

Breivik forteller at de nå har analysert produksjonssykluser av laks i et tidsrom på en til seks måneder og seks til tolv måneder og dokumentert effekten av luselaser og med klare resultater på flere lokaliteter.

- Vi har trengt kalendertid for å dokumentere resultatene og har nå synlige resultater på både stor og liten fisk. Vi kan med sikkerhet si at man per i dag sparer en til to avlusinger per lokalitet med bruk av luselaser. I noen områder har man spart seg for tre også. Hvor mye man vil spare på en generasjon er derimot vanskelig å anslå da smittepresset varierer gjennom året og i ulike områder, legger han til.

For han er det ikke tvil om at regnestykket på kost/nytte går opp ved bruk av laserne.

- Når man regner tapt tilvekst grunnet tidlig utslakt, stress og håndtering av fisk, avlusingsoperasjoner, sultedøgn, administrering av avlusingsoperasjoner og mye mer er det ingen tvil om at det lønner seg med laser, sier han.

Teknologi over biologi

Breivik har lenge omtalt luselaserne som en teknologisk rensefisk og er sikker på at teknologien vil vinne over biologien, når det gjelder effektivitet og kontinuerlig avlusing av laks.

- Vanligvis ser vi at luselaserne hyppigst brukes i kombinasjon med rensefisk. Årsaken til dette tror jeg er at lakseoppdretterne har valgt å satse på rensefisk og har kompetanse på det. Om noen år tror jeg likevel ikke at en slik kombinasjon vil være nødvendig. Man får ikke automatisk en bedre rensefisk selv om den er barnet til en superspiser, mens teknologien bare blir bedre og bedre.

Luselaser. Foto: Stingray.

Den daglige lederen mener likevel at næringen bør ha en funksjonell verktøykasse til å ta i bruk når det trengs.

- Man kan ikke regne med at det ikke blir reaktiv avlusing i fremtiden, men stadig flere oppdretter vil nå vekk fra brannslukningen. Det som er viktig når man benytter både mekanisk og medikamentell behandling er at bruken er dokumentert og forsvarlig. Medaljens bakside med begge er at de i de fleste tilfeller krever håndtering, sier Breivik.

- Når det er sagt tror jeg også man kan bedre teknologien på dagens mekaniske avlusere på samme måte som vi bedrer vår teknologiske løsning, slik at skånsom avlusing med minst mulig håndtering og sulteforing kan bli hovedvalget.

Havbruksnæringen følger offshore

Jo flere ikke-medikamentelle løsninger man har jo mindre har man behov for legemidler, konstaterer han. Og teknologi mener Stingray-sjefen er fremtiden for havbruksnæringen, på alle områder.

- Vi som er en teknologibedrift synes det er kjekt å se alle innovasjonene innen utviklingskonsesjoner, men vi tror neppe disse vil bidra til noe særlig vekst i næringen. Her er det viktig at ikke næringen gjør seg selv en bjørnetjeneste og at de fortsatt fokuserer på å opprettholde en optimal produksjon med dagens løsninger for oppdrett i åpne merder.

Innovasjonen er likevel et bevis på at teknologi får ytterligere fotfeste i havbruksnæringen.

- Avansert sensorteknologi, overvåking og kamerabruk som lenge har vært brukt i oljeindustrien har nå en plass i hverdagen til mange oppdrettere. Hadde man ikke hatt den enorme teknologiutviklingen i offshorenæringene hadde den aldri blitt en så stor suksess. Nå følger endelig havbruksnæringen etter, sier han avslutningsvis.