Trafikklyssystemet fikk virke for første gang i 2018, og i de områdene det lyste grønt kunne man kjøpe seg mer MTB gjennom lakseauksjonene. Her fra startskuddet for auksjonene i Fiskeridirektoratets lokaler. Det hele ble bivånet av fiskeriminister Per Sandberg (t.h.) ca. en måned før han dro på ferie til Iran.

Slik husker vi oppdrettsåret 2018

Hvordan vil oppdrettsåret 2018 bli husket? Ikke ble det et «Annus mirabilis» - et fantastisk år, men det ble da heller ikke et «Annus horribilis» – et fryktelig år. Så da prøver vi oss med et Aannus medium -sånn midt-på-treet-år. Det kan borge for at det ikke vil bli husket veldig lenge.

Pål Mugaas Jensen
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nå har det jo vært milepæler og viktige hendelser i 2018. Og ser vi på lakseprisen (spotprisen) vil gjennomsnittet for året ende på vel 59 kroner per kilo. Om ikke lakseprisen i årets siste uke (uke 52) ender på mer enn 60,55 kr/kg – den var 54,65 kr/kg i uken før –  så blir 2018 året med den tredje beste gjennomnsittsprisen noen gang i moderne oppdrettshistorie. Rekorden er som de fleste vet fra 2016, da den endte på 61,93 kr/kg. Total eksport av sjømat ser ut til å sette rekord og bikke 100 milliarder kroner. Svimlende tall.

Det som var mindre bra i 2018 er at veksten i kostnader antagelig ikke har stoppet. Det kunne Nofima og Kontali slå fast i vår økonomiutgave som kom for et par måneder siden. Utgiftene til lus og lusebehandling er fortsatt betydelige.

Kanskje enda verre er det at de velferdsmessige kostnadene for laksen ved disse lusebehandlingene også ser ut til å øke. Det er et moralsk problem, og det gir bransjen et betydelig omdømmeproblem som vil kunne forsterkes om denne trenden ikke snus.

Selve lusesituasjonen i merdene har vært god året gjennom. Kanskje det beste noen gang. Men som nevnt har det vært krevende for laksen å oppnå dette. I NF nr 12 kan du bl.a. lese om hvordan nivåene var, og hvordan oppdretterne valgte å bekjempe parasitten.

Året var nok verre for den gamle fiskeriministeren enn for ministerposten som sådan. Ny minister følger der den gamle slapp. Noe av det første han har gjort er å foreslå lukket brønnbåttrafikk etter 2021, og en forskriftsendring om at det ikke skal bli tillatt å avluse i merd eller tømme avlusningsvann nærmere enn 500 meter fra rekefelt og gytefelt for fisk. Begrunnelsen for gytefeltene synes svært tynt. For nærhet til rekefeltenes del kan det være fornuftig for andre stoff enn hydrogenperoksid. For dette stoffet er det så mye usikkerhet knyttet til det praktiske skadepotensialet, at her bør det forskes mye mer på reelle forhold før man gjør noe. Den endelige forskriften er ventet tidlig på nyåret.

Av andre ting vi ønsker å trekke frem fra året er trafikklys og lakseauksjoner. Det nye vekstregimet ble for første gang satt i drift og medførte at man i noen områder fikk lov til å kjøpe seg ekstra MTB. Ingen områder måtte i år ta ned, men lyser det rødt også neste år, vil kuttene måtte komme. Den foreløpige løypemeldingen fra Havforskningsinstituttet antyder at for øyeblikket er ett område i farseonen.

Prosessbåten Norwegian Gannet ble ferdigbygget i 2018 og satt i test på slutten av året. Lykkes man med denne kan det få stor betydning for fremtidens måte å håndtere slaktefisken på. For øyeblikket har departementet kastet litt tau i propellen, da de har trukket Mattilsynets dispensasjon til å levere (eksportere) produksjonsfisk til terminalen i Hirtshals. Et hinder som klart må løses!

Året ble også preget av et fokus på landbasert produksjon, også av stor fisk. I Miami har Atlantic Sapphire satt inn den første rognen. Også her kan man trygt slå fast at lykkes man vil det kunne få stor betydning for strukturen i fremtidens lakseproduksjon.

At alle disse landbaserte satsingene skal gå smertefritt for seg er det imidlertid ingen grunn til å tro. Det kommer til å bli utfordringer her og. Et hint er alle tilbakeslagene de rasanleggene som skal produsere storsmolt i sjøvann har hatt knyttet til H2S. Det er helt sikkert løsbart, men som sagt, det vil ikke skje uten humper.

Vi har også lyst å trekke frem den nye PD-vaksinen som ble tatt i bruk i år. DNA-vaksiner er ikke blitt hverdagskost innen hverken folke- eller dyrehelse ennå, men i laksenæringen globalt finnes det to. Det er knyttet store forhåpninger til den nye PD-vaksinen og enkelte har luftet muligheten om vi faktisk kan klare å utrydde sykdommen. Uansett, i løpet av 2019 bør man ha fått svar på om DNA-vaksinen kan bringe bedre kontroll over dette problemet. Om man leser Kyst.no sine juleintervjuer med sentrale folk i bransjen, er det delte meninger om dette:

Et område det går rasende fort for tiden, også utenfor oppdrettsbransjen, er på bioteknologifronten. Nye teknologier kan revolusjonere veldig mye – om det blir tillatt tatt i bruk. For fiskeoppdrett er økt sykdomsmotstand og steril laks noe som anses som høyaktuelt å bruke f.eks. genredigering på. Derfor er det svært gledelig at Bioteknologirådet før jul kom med en anbefaling om at genteknologiloven må endres.

Rømmingsåret 2017 var svært bra. Dessverre ble ikke 2018 like godt, selv om det langt fra blir av de verste med vel 140 000 registrerte laks på rømmen. Tvert imot, trenden over år er klart nedadgående. Her er det nok litt tilfeldigheter som spiller inn.

På slutten av året tikker også avslagene på utviklingstillatelser inn. Det er ikke mange som har fått ja. Nær 60 % av alle som har søkt har fått nei, knappe 30 % er ikke avklart, 7 % har fått et «kanskje» og 8 % har fått ja. To av dem er gigantprosjektene Ocean Farming til Salmar og Havfarm-skipet til Nordlaks. Kanskje dette representerer et vannskille.

Noe av dette vil antagelig 2019 vise.

Takk for det gamle!

aktuelt utviklingstillatelser