Anlegg i Hardangerfjorden. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Slik virker lufenuron

Lufenuron er nært beslektet med lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron. Bruken skiller seg likevel fra de ande midlene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Virkestoffet lufenuron går under klassen kitinsyntesehemmer og tilhører stoffgruppen benzoylurea. Virkestoffet er godt brukt på husdyr som hund og katt, og det som imidlertid skiller lufenuron fra andre stoffer er dets svært lange virkningstid. Dette gjør det mulig å gi stoffet til fisken i ferskvannsfasen der man fremdeles har kontroll på utslippene, som igjen hindrer at middelet kommer ut i sjøen og kan påvirke andre arter.

Les også: Nytt lusemiddel endelig inne til godkjenning

Kitinsyntesehemmere kjennetegnes ved at etablerinfen av nytt kitinskall hemmes i parasitten slik at den dør når den skal skifte skall. Beslektede stoffer som er til bruk på laks i dag er diflubenzuron (Releeze) og teflubenzuron (Ektobann). Disse har imidlertid ganske kort virketid.

Ifølge Elancos patentsøknad fra november 2013 tar legemiddelselskapet sikte på å gi fisken stoffet gjennom fôret, med en daglig dosering på 1 til 30 mg per kilo fisk. Behandling vil ta mellom 3 og 14 dager, hvor den totale doseringen vil være mellom 7 og 350 mg per kilo fisk.

Les også: Nytt lusemiddel tilgjengelig tidligst i oktober

- Når det gis i ferskvannsfasen vil langtidseffekt bety beskyttelse mot at copepoditter som infiserer fisken etter utsett utvikler seg videre. Man må derfor forvente at man ikke kan observere parasitter på fisken så lenge midlet virker, har tidligere proffessor i parasittologi Tor Einar Horsberg, forklart til kyst.no