Analytiker Ragnar Nystøl i Kontali Anlayse deler tanker om 2018 under Sjømatdagene på Hell. Foto: Katarina Berthelsen.

Spår fortsatt økte produksjonskostnader

Hell: - I 2016 ble det slaktet 10 000 tonn mer enn i 2012. Da krevdes det 14 milliarder kroner mer for å få frem samme volum, som er en 56 % kostnadsøkning, sa Ragnar Nystøyl fra Kontali. Han tror også kostnadene vil fortsette å stige etterhvert som næringen vokser.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ragnar Nystøyl som er daglig leder og analytiker for Kontali Analyse, delte under Sjømatdagene på Hell noen tanker om laksevekst, prisforventninger og produktivitet for året som kommer.

Trafikklys og utviklingstillatelser gir vekst og større kostnader

For økt kapasitet i næringen, mener Nystyøl det ligger noen drivere. To av disse er trafikklyssystemet og utviklingstillatelsene. Her mener han man kan forvente resultater i årene fremover.

- Det tredje vekstelementet er kostnadsvekst, la han til.

- I 2016 ble det slaktet 10 000 tonn mer enn i 2012. Da krevdes det 14 milliarder kroner mer for å få frem samme volum, som er en 56 % kostnadsøkning. Hvis man justerer for normal inflasjon og økte fôrpriser, er dette en vekst på syv milliarder kroner.

Nystøl anslår at det vil kreve 15 milliarder kroner for å følge vekstmodellen frem til 2025, noe som kan gi en volumvekst på 450-500 000 tonn.

- Kapasitetsvekst skal betales, men vil den betale seg? Det er spørsmålet, sa han.

7 % volumvekst

- For 2018 forventer vi en økning i Europas lakseproduksjon på 102 000 tonn i slaktevolum, som tilsvarer 7 %, sa Nystyøl.

Veksten er representert i alle kvartal 2018, men gitt biomassestatus vil den bli større ved slutten av året.

Grunnet en stor oppbygning av laksebiomasse i sjø globalt i 2017, sier han det trengs en markedsvekst på ti prosent. Han la til at det forventes biomassevekst i alle regioner, utenom Skottland.

Chile slår Norge

Han fortalte at de ved Kontali Analyse hadde tro på en bedre produktivitet i Chile, men landet har altså bevist å være enda bedre enn forutsett, både innen volum og produktivitet.

- I 2017 var også Chile bedre på svinn enn Norge, og slo til med høyere overlevelse for 16 G utsettet. De har også oppnådd høye slaktevekter, på 2-300 gram høyere enn i Norge, sa han.

Økning innen produktivitet

Produktiviteten i Norge, som måles av smoltutbytte, økonomisk fôrfaktor og svinn, viser han til de siste årene har gått i feil retning.

- Men av utsettet 16 G ser det ut som dette har snudd. Og selv om det er for tidlig å si om dette er en trend, er vi postitive.

Nystyøl påpeker at økt produktivitet vil gi mindre inntjening, som blir resultatet av høyere slaktvolum, etterfulgt av fallende pris.