Stadig flere søker om å etablere oppdrettsanlegg i Troms
For å få til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av akvakulturnæringa, møtes de statlige sektormyndighetene jevnlig. Nylig var de igjen samlet for å dele erfaringer og utfordringer, melder Troms Fylkeskommune.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sist torsdag, 10. desember, samlet næringsetaten i Troms fylkeskommune de statlige sektormyndighetene for akvakulturforvaltningen i Troms til møte på Fylkesbygget. Dette var det andre møtet for i år. Samarbeidsforumet omfatter Mattilsynet, Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, NVE og Troms fylkeskommune.
- Ved jevnlig å samle myndighetene tilknyttet ulike deler av sektorlovverket for akvakultur, har man etablert en viktig faglig møteplass med mål om en helhetlig og bærekraftig forvaltning av akvakulturnæringen i regionen. Totalt 19 representanter fra de ulike myndighetene deltok, opplyser fylkesråd for helse, kultur og næring, Willy Ørnebakk, i en pressemelding fra Troms Fylkeskommune.
Gav orientering
Under samlinga ga fylkeskommunen, ved prosjektleder Stein Arne Rånes, en orientering om prosjektet med interkommunal kystsoneplanlegging «Kystplan Troms», som har ført til reviderte kystsoneplaner i alle kystkommunene i hele Troms.
Rånes orienterte videre om strømmodellen (tilgjengelig på stroms.no), som er utviklet i et samarbeid med Akvaplan-Niva og om fylkeskommunens planer om å videreføre arbeidet i Kystplan Troms og utvikle enda bedre forvaltningsverktøy og kunnskap om kystsonen i Troms i tråd med fylkestingets Havbruksstrategi. De ulike sektormyndighetene informerte om status innenfor sine ulike ansvarsområder, blant annet lakselus og marine verneplanprosesser.
Etter at nye arealer for akvakultur er blitt tilgjengelig gjennom «Kystplan Troms», har antall søknader økt. På flere av de nye arealene er det nå to søkere som ønsker å etablere lakseoppdrettsanlegg på samme lokalitet. Dette er utfordrende, både for forvaltning og næringsaktører, og temaet ble inngående diskutert for å forsøke å etablere en enhetlig forståelse av hvilke forhold som vil være relevante i vurderingen av hvilken søker vil kunne få tillatelse.
Fylkeskommunene er både regional utviklingsaktør, regional planmyndighet og tildelingsmyndighet etter akvakulturloven. Fylkeskommunene har derfor en viktig rolle i det videre arbeidet med å legge til rette for bærekraftig vekst i akvakulturnæringen. Næringen og forvaltningen er i endring, og behovet for å være enda mer effektiv og samordnet regionalt blir stadig større. En rolle som fylkeskommunen har tatt siden 2010 vil fortsette å ta også fremover.
