Stor rapport om havbruksnæringen
Rådgivnings- og revisjonsselskapet EY har gitt ut «The Norwegian Aquaculture Analysis» for 2016, en rapport om den samlede norske havbruksnæringen, inkludert leverandørindustri. Den viser at fem selskap stod for en fjerdedel av bransjens totale omsetning.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Dette er første gang EY (tidligere Ernst & Young) gir ut en slik rapport. Der konkluderer de med at havbruk har en rekordhøy eksportverdi og driftsmargin, det viser en samlet oversikt over de reviderte tallene for bransjen.
- Takket være høyere laksepriser fikk bransjen nok en gang «all-time-high» eksportinntekter, selv med en nedgang på fem prosent i eksportvolum. Havbruksnæringen er en bransje som fortsatt vokser i ekspressfart, både i hjemme- og eksportmarkedet. Med en snitt kilopris for laks på drøyt 60 kr over året både i 2016 og 2017 kunne bransjen også hente ut rekordhøye marginer, sier Eirik Moe, partner i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.
I alt omfattes ca. 700 norskbaserte selskaper med over halve omsetningen i denne bransjen av analysen. De dekker ulike faser i verdikjeden; tekniske løsninger, bioteknologi, produksjon, distribusjon og foredling.
De største selskapene i næringen, med tanke på inntekt befinner seg i segmentene oppdrett og fôr. Dette er henholdsvis Marine Harvest Norway, Lerøy Seafood, SalMar, Skretting og EWOS, som samlet sto for 25 % av næringens inntjening i 2015. Dette tilsvarte 42 milliarder norske kroner.
I 2015 var samlet EBITDA på 17,7 milliarder, satt opp mot 6, 5 milliarder i 2006. Rapporten viser at over en tiårsperiode har bransjen tredoblet omsetningsverdien, samtidig som kostnadsnivået stiger, særlig på grunn av problematikken rundt lakselus og økte fôrkostnader.
Produksjonskostnadene har vist en økning på 264 % fra 2006 til 2015, fra 8,3 milliarder til 13,8 milliarder.
Salgsvolumet har også opplevd en jevn økning, sammen med høye laksepriser, som nådde 70 kr per kilo i 2016.
Ujevn fordeling for segmentene
Verdiskapingen og fortjenesten er ujevnt fordelt i de forskjellige segmentene av verdikjeden. Selv om produksjonssegmentet er utsatt for store variasjoner i utsalgspriser og økende produksjonskostnader er dette segmentet den klart største bidragsyter til lønnsomheten i bransjen. Her er det undersegmentet oppdrett, som viser seg mest lønnsomt.
Et annet lønnsomt segment er knyttet til distribusjon. Dette er «transport på sjø», altså for firmaer som opererer ved bruk av brønnbåt. I dette undersegmentet har man sett en imponerende økning i EBITDA-marginvekst, ettersom høy etterspørsel og begrenset tilbud driver prisene opp. Her har driftsmarginen økt sammen med økt inntjening, og nådde en “all time high” i 2015 på 44 % mot 39,8 % i 2014.
De øverste selskapene på listen for dette segmentet er Rostein AS, Sølvtrans Rederi AS, Norsk Fisketransport AS, Bømlo Brønnbåtservice AS og Arctic Shipping AS.
Hvis man ser på leverte og planlagte nybygg for perioden 2016 og 2017, vurderes det innad i næringen om toppen for dette segmentet er nådd, og om det er fare for å ha en overkapasitet i tiden som kommer. Dette vil være avhengig av hvor mange fartøy som forlater det norske markedet i nær fremtid (ved skraping eller internasjonalisering av kontrakter), innvirkning av nye industristandarder med tanke på vannkvalitet, og økt etablering av oppdretters kapasitet til å eie egen brønnbåt. Hvis nye løsninger til lakselus-problemet blir funnet og implementert, vil behovet for brønnbåt også reduseres.
De andre undersegmentene innen distribusjon er slakt og salg.
Forventet vekst av tekniske løsninger
EBITDA-margin i industrisegmentet for tekniske løsninger har vokst siden 2011, og veksten kan fortsette etter forventet økning innen aktiviteter tilknyttet forsking og utvikling.
I dette segmentet finner vi selskap som ikke direkte er knyttet til noen av de andre segmentene i verdikjeden, men som fortsatt har over halve omsetningen innen akvakultur. De største selskapene i segmentet er produsenter av tekniske løsninger og tjenester spesielt utviklet for akvakulturindustrien, for eksempel lektere, brønnbåter, fôringssystemer, merder, fortøyningssystemer og programvare.
Antall bedrifter i dette segmentet har økt med et årlig gjennomsnitt på fem. Allikevel har antall selskap med en årlig inntjening på over 100 millioner kroner vært stabil de siste årene. Topp fem med tanke på inntening er Steinsvik AS, Akva Group ASA, Aas Mek Verksted AS, Aqualine AS og Optimar Giske AS.
Lønnsomheten for smoltproduksjon- og handel har vist seg å være stabile, mens industrisegmentene segmentene for rogn og foredling har vist en nedgang.
Moe mener at mange av trendene fortsatt peker i retning av sterk vekst for havbruksnæringen.
- Med flere forskningsprogrammer som lover gode nyheter i kampen mot lakselus er bransjen flere skritt nærmere en betydelig kapasitetsøkning. Vi vil også se konsolidering innen enkelte deler av næringens verdikjede. Vi ser at økt interesse for fisk i kostholdet, produktutvikling og innovasjoner også kan bidra til vekst for hele bransjen, sier Moe.
Hele landet er med
Havbruksnæringen skaper verdi langs så godt som hele Norges kyst. Hordaland og Bergen er på sett og vis industriens «hovedstad», i tillegg har regionen et stort antall lisenser til havbruk og smoltproduksjon. Nordland er også et fylke hvor antall lisenser til matfiskproduksjon kan konkurrere med Hordaland.
Når det gjelder lisenser for smoltproduksjon ligger Hordaland her også i ledelsen, mens fylkene Nordland og Møre og Romsdal deler de resterende pallplassene.
I Sogn og Fjordane er det handelsselskapene som dominerer, og i de sørlige delene av landet hører de største selskapene til innen bioteknologi og foredling.
