Subsidier til landets rikeste

Kommentar av Gustav Erik Blaalid, eier av Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no, Skipsrevyen, Salmonexpert og Fish Farming Expert

Det er flere tvilsomme sider ved denne saken.

1. Personlig er jeg ikke i mot pressestøtte, men mener det må være strenge kriterier som gjør at støtten virker etter hensikten: Mediemangfold og demokrati. Her bør kapitalsterke eiere være ekskludert fra pressestøtte.

2. I Fiskeribladet sitt tilfelle dreier det seg om at et fagpressemedium får massiv statsstøtte. Jeg spør: I hvor stor grad har dette med demokrati å gjøre? I det norske avislandskapet skriver alle kystaviser om fiskeri.

3. Uheldig konkurranse er det tredje aspektet jeg vil trekke frem. Som eier og driver av fagmedier mener jeg at det er ødeleggende at et spesifikt medium får pressestøtte. Potensielt er dette farlig, fordi støtten kan i praksis brukes til å utkonkurrere fagmedier som ikke er støtteberettiget. Det som er hevet over tvil er at den sterke posisjonen som avisen får, ender opp med at Fiskeribladet blir en kampanjeavis for egne saker.

I
Dette er de indirekte hovedaksjonærene i Fiskeribladet: Anette Olsen og Erik Müst. Annette Olsen er arving og konsernsjef i rederiet Fred Olsen. Gjennom et av deres selskaper, Bonheur ASA, eier de 54% av aksjene i NHST Media Group ASA, som igjen eier 100% av Fiskeribladet AS. Anette Olsen er styreleder i NHST Group AS. Denne eieren er god for mange milliarder. Erik Müst eier 22% av aksjene i NHST Media Group, og altså indirekte eier i Fiskeribladet. Ifølge en artikkel i Finansavisen har denne mannen de siste fem årene tjent 3 milliarder kroner, på toppen av det han hadde fra før. Dette er eiere som med dagens fortolkning og bruk av pressestøtten innrømmes 13 millioner kroner i året. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå annet enn at dette er riv, ruskende galt. At Medietilsynet med sin nærsynte tolkning av regelverket kan finne på å dele ut rundhåndet av folk sine skattepenger, er ille, men at politikerne på Stortinget lar dette fortsette, er fatalt.

Det mest vanvittige med dette er at de som får pengene aldeles ikke har behov for denne støtten. Dersom Olsen & Müst vil holde seg med aviser som går med underskudd, må de dekke det av egen lomme. Noe annet er en hån mot hele ideen om å støtte mangfold og demokrati. Det kan ikke være lystelig for ordførere rundt om i landet, som har skolenedlegging på agendaen, å se at staten kan sløse med penger på denne måten.

Min appell til alle landets politikere: Ikke finn dere i at fellesskapet bruker penger på denne måten. Til Stortingspolitikerne er meldingen: Det haster med å justere kartet som Medietilsynet navigerer etter. Null kroner til kapitalsterke medieeiere.

II

Begrunnelsen for at vi har et Medietilsyn i Norge er følgende: «Våre hovudoppgåver er å fremme demokrati og ytringsfridom gjennom å jobbe for mediemangfald og kritisk medieforståing». Er det mange som vil plassere Fiskeribladet i denne kategorien? Som sagt, det finnes mange aviser langs den langstrakte norskekysten. Felles for dem er at de skriver om det som rører seg langs kysten, enten det er fiskeri, havbruk, reiseliv, olje, verft eller skip, for å nevne noe. Jeg tviler på om det er noen i det hele tatt som abonnerer på Fiskeribladet for at mangfold og demokrati skal bli ivaretatt. Fiskeribladet er av, og for de spesielt interesserte. For den profesjonelle yrkesutøver. De leser Fiskeribladet for å få bedre oversikt over bransjen, erfaringsutveksling, bransjenyheter, og sikkert en hel rekke andre grunner. Men de leser ikke Fiskeribladet for å holde seg oppdatert om generell politikk eller verdenspolitikken. Dette er og blir et fagpresseorgan. Det er på grensen til det patetiske at fiskeri-og havbruksnæringen, som er utropt til å ta over etter oljen, skal ledsages inn i fremtiden av et avisorgan på statlige krykker.

III

Jeg driver med fagpresse, og har gjort det i noen år. Nå er jeg bekymret. Det er ødeleggende når en direkte konkurrent får såpass mye penger. Det største selskapet i mitt eierskap er Norsk Fiskeoppdrett AS. I fjor hadde vi en omsetning på nivå med det som Fiskeribladet nå får i årlig pengegave fra staten. De kan lene seg tilbake og få denne summen direkte inn på konto uten å løfte en finger. Vi derimot, har 10 personer i sving for å oppnå en omsetning på 13 millioner kroner. Vi jobber lange dager. Vi selger annonser og vi selger abonnement. Vi står på. Intervjuer folk og publiserer en lang rekke fagartikler hvert år. Artikler som de som jobber i oppdrettsnæringen kan nyttiggjøre seg for å tilegne seg mer kunnskap, nyttiggjøre seg andre sin erfaringsutveksling og tilegne seg ny kunnskap. Dette arbeider vi med hver dag, året igjennom. Ingen sjekk fra Staten.

Og hvordan kommer Fiskeribladet til å bruke sine nyvunne millioner? Jo til å bygge seg opp. Til å øke konkurransekraften. Til å bli større, mer dominerende og definerende. Hadde de gjort dette for egen maskin - helt greit. Jeg har endelig hatt nok av konkurrenter rundt meg og skal tåle Fiskeribladet også. På toppen av dette er et annet pengesluk i NHST-sfæren, nemlig Intrafish, samlokalisert med Fiskeribladet. Intrafish er en nettavis som ikke er berettiget pressestøtte. Men hvem kontrollerer utgifts- og inntektsstrømmen mellom de to? Ingen. Og dersom Medietilsynet setter av ressurser til slik kontroll, forteller det meg mye om hvor grenseløst feil denne støtten er. Uansett hvilke motiv som legges til grunn, står vi igjen med en konkurrent som kan kvesse klør med hjelp av offentlige midler. Det kan jeg ikke tåle. Jeg ser for meg at Fiskeribladet i sterkere grad blir en kampanjeavis for prosjekter i egen regi, og mindre opptatt av hva andre gjør - spesielt hvis det kommer fra en konkurrent.  

Jeg snakker ikke for min syke mor. Jeg søker ikke pressestøtte. Har aldri mottatt pressestøtte, og har heller ingen planer om å søke. Jeg mener at pressestøtte hører til de stemmene som står uten en kapitalsterk eier. I et demokratiperspektiv er det lokalavisen for lokalsamfunnet som uten pressestøtte ville vært uten lokalavis. Det er aktører som representerer meningsmangfold uten at de har kapitalsterke eiere i ryggen. Det er slike aktører pressestøtten må rettes inn mot. Å blande fagpressemedier inn i dette, slik som Fiskeribladet, er en avsporing.