Sjømatbedriftene: Tror blokkjede-teknologi vil gi bedre betalt for fisken
Atea og bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene har inngått en intensjonsavtale om bruk av blokkjedeteknologi fra IBM for virksomheter i sjømatnæringen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en pressemelding fra Sjømatbedriftene forteller de at de mener sporing av fisk vil øke verdien på sjømateksporten med flere hundre millioner i årene fremover.
Der kommer det frem at Atea og bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene har inngått en intensjonsavtale om bruk av blokkjedeteknologi fra IBM for virksomheter i sjømatnæringen. Avtalen skal være den første i verden av sitt slag.
Seks sjømatbedrifter er allerede i gang med prosjekter for å prøve ut teknologien. Fem av disse er i Norge, mens det er en pilot i Sverige. Kvarøy Fiskeoppdrett har kommet lengst, og leverer nå produkter til det amerikanske markedet med denne sporingsteknologien.
De ser for seg at blokkjede-teknologi vil kunne gi bedre betalt for fisken, og forbrukerne tryggere mat. Dette skyldes at man med bruk av denne teknologien skal få bedre kontroll og mer effektive og bærekraftige verdikjeder.
– Vi ser en raskt voksende utvikling hvor forbrukerne ønsker å kjøpe mat som de kjenner opprinnelsen til og som gir trygghet for at den ikke er tuklet med når den ligger på matfatet, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea.
- Det er viktig for våre kunder at maten de spiser er trygg, og at de kjenner til fiskens reise til middagsbordet. Det er rett i tiden å ha fokus på dette, da forbrukerne vil ha mer informasjon om hvor maten de spiser kommer fra, sier Alf-Gøran Knutsen, daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett.
Starter opp nasjonalt nettverk
Sjømatbedriftene vil i løpet av kort tid etablere et nasjonalt blokkjedenettverk sammen med Atea basert på blokkjede-teknologi fra IBM.
- Nettverket vil bli drevet som en egen enhet, og det vil være tilgjengelig for alle. I praksis betyr dette at alle sjømatprodusenter i Norge vil kunne nyttiggjøre seg teknologien og ta i bruk sporingstjenesten, forklarer administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.
Vil bety mye for sjømatnæringen
Sjømatnæringen tror teknologien kan få stor betydning framover, og har tro på at konkurransekraften vil øke.
– Norsk sjømat er kjent for den gode kvaliteten. Samtidig har vi i dag fortsatt ikke mulighet til å følge med på hvor fisken kommer fra, oppvekstsvilkår, lagringsforhold, matjuks og hvor mye fisk som faktisk ender opp i svinn. Gjennom denne teknologien blir dette mulig, og vi tror dette bare er starten på noe som vil bety mye for næringen framover, og vil bidra til økt konkurransekraft ved at vi får mer miljøvennlig matvareproduksjon. Dette vil igjen gi produsentene bedre betalt for fisken, sier Eriksson.
Og legger til:
– Flere markedsundersøkelser viser at det er økt betalingsvillighet for mat som kan dokumentere at den er produsert på en trygg og bærekraftig måte. Alt etter hvor stor andel av fisken aktørene velger å spore, ligger det et potensiale på flere hundre millioner kroner i økt markedsverdi, sier Eriksson.
Trygg mat for forbrukerne
Betalingsvilligheten for trygg mat i markedet er økende. Kundene etterspør mer dokumentasjon om maten de spiser.
– Med blokkjede vil en kunde i butikken vite hvilken fjord fisken er fra og når den ble fisket, hvilket for den har spist og om dette er bærekraftig. Tollvesenet vil være mer opptatt av volum, informasjonstilgang og lokasjon på data for å få til en mer effektiv tollklarering av lastebiler. Med blokkjede kan vi samle all informasjonen som trengs, og samtidig dele relevante data med tredjepart, forteller Espen Braathe i IBM Food Trust Europe.
Stort potensial for andre næringer
I første omgang vil denne teknologien brukes i sjømatnæringen, men har et stort potensial innenfor andre næringer som for eksempel landbruk og retail. Sjømatnæringen eksporterte i 2019 fisk for over 100 mrd. kroner, mens retail/dagligvaremarkedet har en verdi på over 170 mrd kroner i året.
