Bildene viser L. salmonis nauplii (a, b) og copepodites (c, d), før (a, c) og etter eksponering av kavitasjon fra ultralyd (b, d). Etter-eksponeringsindividet er splittet i to, og kunne ikke bevege seg. Foto: Sintef Ocean.

Ultralyd kan ta livet av lakselus i brønnbåt

En nylig avsluttet studie konkluderer med at ultralyd ved kavitasjon, kan ta livet av lakselus i fraktevannet til brønnbåt. Slik kan det også bidra til rensing av avløpsvannet, før det slippes ut fra båten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Forskere har sett på effekten fra kavitasjon generert fra ultralyd på nauplius og copepoditt-stadiene av lakselus.

Under laboratorietester ble det registrert en reduksjon i overlevelse for selv den korteste eksponeringstiden på fem sekunder, for både nauplier og copepoditt-stadier. Det ble ikke registrert overlevelse etter eksponeringstider på henholdsvis 20 og 60 sekunder på begge livsstadier.

Forskere brukte ultralyd for å generere kavitasjon. Foto: Sintef.

De viser til at flere studier tidligere har blitt publisert med fokus på effekten kavitasjon har på bakterier, alger og krepsdyr, at det ikke vært noe samlet bevis på effekten av kavitasjon på de tidlige stadiene av lakselus.

Forskerne skriver i resultatene fra eksperimentene, at kavitasjon kan bli et ekstra inaktiveringsverktøy for de tidlige, frittsvømmde stadiene av lakselus.

Ettersom eksperimenter indikerer at både nauplier og copepoditter er sensitive for effekten av kavitasjon, kan kravet om fjerning av lakselus potensielt oppfylles for disse stadiene, gitt at en mulig teknologisk løsning for effektiv kavitering av store vannstrømmer kan utvikles.

Forskningen er gjennomført av Niva, Sintef og Mentum Maritime Innovations AS, og i den endelige forskningsrapporten bekrefter de også en reduksjon på 95 % for algeceller etter å ha eksponert de for ultralyd fem minutter, i tillegg til en reduksjon på 70 % når det gjaldt bakterier innen samme tidsperiode.

Kavitasjon oppstår ved at det dannes mikrobobler eller kavitasjonsbobler, på grunn av en lokal trykkreduksjon. Dette skjer når trykket faller under damptrykket, og gassboblene dannes. Trykkendringen kan oppstå ved for eksempel bruk av propell eller ultralyd i vannmassene. Etter hvert som trykket stiger igjen, imploderer gassboblene, og det frigjøres energi i form av lokale varme- og trykkbølger. Hvis dette skjer nær en fast overflate fører til erosjon, som er hvorfor kavitasjon som regel er et uønsket fenomen da det kan ha en ødeleggende effekt på materialet.Kavitasjon kan imidlertid også brukes til desinfeksjon av væske. Dette gjøres ved å bevisst indusere kavitasjon på en kontrollert måte, ettersom temperaturen og kraften som oppstår fra en implodering, er tilstrekkelig til å forårsake en dødelig cellulær skade på mikroorganismer.

Signifikant effekt

I studien konkluderer forskerne med at de nå har vist at ultralydskavitasjon er et effektivt våpen for å drepe lakselus i laboratorieskala, og at kavitasjon hadde en signifikant effekt, til og med ved relativt kort eksponeringstid.

De legger til at de foreløpige resultatene indikerer at kavitasjon er en desinfeksjonsmetode, som potensielt kan brukes som et ekstra verktøy for økt desinfisering av avløpsvann fra brønnbåter, særlig med hensyn til lakselus. De mener derfor at denne metoden derfor bør undersøkes videre på større skala.

Vanskelig å konkludere på lakselus i sjø

Blant annet FHF har gjennom ulike prosjekter tidligere undersøkt om ultralyd  med både resonans-teknologi og kavitasjon, kan være et aktuelt tiltak mot lus.

Ved ett av disse prosjektene testet Salaks ultralyd for lusebekjempelse i alle merdene på lokaliteten Mohamn, uten de store resultatene. Veterinærinstituttet fikk så tilgang på data fra utprøvingen for å se om ultralyd har en direkte effekt på lusepåslag, ved å sammenligne resultatene med luseutviklingen til nabolokaliteter.

Randi Nygaard Grøntvedt som tidligere var forsker Veterinærinstituttet, ledet for pilotprosjektet som oppsummerer data, og påpekte i fjor etter endt forsøk at resultatene av pilotforsøket var manglende, så det var vanskelig å si om ultralyden hadde effekt på lusa.

Vil ha flere forsøk i sjø

Sonic Norway uttalte i slutten av oktober i år at de søker samarbeidspartner i Eurostars-prosjektet LiceSonic, som har som mål å få på plass ultralydteknologi for å forhindre lus- og parasittpåslag i laksemerdene.
I juli i år ble det klart at prosjektet fikk over to millioner kroner i støtte til utvikling av resonansbasert ultralyd mot lakselus.