Bioreaktoren ved Finnfjord smelteverk. Foto: Hans Eilertsen.

Undersøker om omega-3 fra alger kan bidra i lusekampen

Professor Hans Christian Eilertsen ved Universitetet i Tromsø, dyrker kieselalger som kan brukes som omega-3 kilde i laksefôr. Han og samarbeidspartnerne undersøker nå en hypotese om at høyere omega-3 verdier i laksen vil minske laksesluspåslag.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mellom Harstad og Tromsø, rett øst for Senja ligger "Finnfjord", et anlegg som skal være en av verdens mest miljøvennlige smelteverk som produserer ferrosilisium. I produksjonslinjen fra smelteverket slippes det ut CO2 og NOx, og det er nettopp disse avgassene som er nøkkelen til produksjonen av kiselalgene som så kan bli brukt til fôrtilsetning i fiskefôr.

Klimagasser blir til omega-3

Hans Eilertsen utenfor laboratoriet ved Finnfjord. Foto: Hans Eilertsen.

Prosjektet til professor Hans Christian Eilertsen ved Universitetet i Tromsø, har vunnet priser og fått besøk av store navn som Jonas Gahr Støre og Trond Mohn. Nå er tiden kommet til å gå fra pilotskala til full industriell skala.

- Vi har nå dyrket og gjort eksperimenter siden våren 2015, og mener vi har nådd et stadium som berettiger oppskalering til full industriell skala. Dette fordi vi har nok data fra alle forsøkene vi har gjort, som viser at konseptet vårt egner seg til nettopp full industriell skala, sier Eilertsen til kyst.no.

Professoren trekker frem at prosjektet hittil har fått meget gode resultater, og at det nå er viktig å avdekke problemer som kan komme av oppskalering.

- Dog, oppskalering er en prosess som kan avdekke «problemområder» vi ikke har tenkt på, men så langt er det ikke noe som tyder på at vi ikke skal få dette til, altså å bringe det over i full industriell skala.

Samarbeid med oppdrettsnæringen

For å teste ut fôringredienser har selskapet sett etter kommersielle partnere, men har ikke lyktes å få med de store fôrselskapene.

- Vi har samarbeid med Brødrene Karlsen og Flakstadvåg laks. De «store» fôrprodusentene er tydeligvis ikke interessert i oss. Fremstøt mot faglig kontakt har ikke ført til positiv respons fra deres side.

- Uansett er vi de i Norge som har kommet lengst med dette siden vi per i dag jobber aktivt og integrert oss i en eksisterende industribedrift, noe vi mener er nødvendig for å få lønnsomhet.

Ifølge Eilertsen starter det et fôrforsøk med algene nå i høst, først i kontrollerte kar ved Havbruksstasjonen i Tromsø, deretter i fullskala i merd i 2017.

Professoren tror ikke bare forhøyede omega-3 verdier er bra for menneseker, men også for laksens egen motstandskraft mot lakselus. Han og samarbeidspartnerne undersøker en hypotese om at høyere omega-3 verdier i laksen vil minske laksesluspåslag.

- Ideen kom fra da vi fant at visse alger produserer et stoff for å unngå å bli beitet på av hoppekreps, som er i samme dyregruppa som lakselus. Forbindelsene som avskrekker er egentlig oksiderte flerumettede fettsyrer, sier Eilertsen.

Mye kunnskap ligger bak

Veien frem til det vellykkede pilotprosjektet har vært lang, og noe av arbeidet begynte allerede på 80-tallet.

- Vi har flyttet resultater fra kontrollerte eksperimenter i reagensglass over i eksisterende industribedrift, og er det et svært langsiktig arbeid med mye prøving og feiling som har kommet i mål, forklarer Eilertsen.

Men kompetanse med massedyrking av mikroalger har han og kolleger opparbeidet siden 1985. En viktig del av løsning var å ta i bruk riktig alge-art.

- De anvendte kiselalgene er tilhørende i nordområdene og er tilpasset lave temperaturer og lite lys.

Algene er tilpasset en kort vekstsesong grunnet mørketiden, og produserer derfor store mengder lipider for å konservere energien, det gjør arten spesielt attraktiv.

Per idag dyrkes det det 20 000 liter i fotobioreaktor volum, og planen er å oppgradere til full industriell skala på 2 000 000 liter.

- Produksjonen foregår året rundt, om vinteren bruker vi ekstrabelysning, men på grunn av et tankkonsept som utnytter lyset godt, og tilpassede effektive kisealger er energiforbruket lavt, understreker professoren.

Utfordring å skaffe midler

Professoren forteller at den vanskeligste utfordringen med prosjektet ikke har vært vitenskapelig, men å få midler.

- I og med at vi hadde mye erfaring med massedyrking da vi startet opp på Finnfjord har vi ikke hatt overveldende store utfordringer. Så, helt klart har de tøffeste utfordringene vært å skaffe midler til å holde i gang forsøkene.

Nå sier Eilertsen av både RDA systemet, Innovasjon Norge og UiT Norges Arktiske Universitet har vært uvurderlige for de og Finnfjord her med hensyn til finansiering.

- Ut over dette har den største utfordringen vært avvanningen av algebiomassen. Dette er nå et problem vi mener vi har løst.

Bruksområdet med første prioritet er for Eilertsen og kolleger å produsere fôr til laks, men han er klar på at flere muligheter kan komme i fremtiden.

- Ellers kan produksjon av bioaktive molekyler være interessant bruksområde. Biofuel er jo åpenbart aktuelt miljømessig, men ikke økonomisk på nåværende tidspunkt. Også pigmenter og helsekost, omega-3 olje m. naturlige antioxidanter kan være spennende i fremtiden, informerer professoren.

  • I produksjonen tas 100 prosent av CO2 fra fabrikkrøyken, og NOx opp.
  • De kan dyrke uten begroing, med en god produksjonsrate, og at silisium, jern og mikronæring får de fra silikastøv på anlegget, resten av næringssalter fra billig fosfatrik gjødsel.
  • De kan nå få til en reproduserbar kjemisk sammensetning, bestående av 12-24 prosen lipider, hvorav 50 prosent er såkalte PUFAs, og 25 prosent er omega-3, i tillegg til essensielle aminosyrer.
  • En del av resultatene fra prosjektet er i dag "skjermet" grunnet patent.