Unge talenter utfordret dagens oppdrettsledere

De fleste i salen var enige i påstandene om at bransjen var flinkere til å slukke branner enn å jobbe med forebygging. Men de var mer uenige i påstanden om at fiskevelferd ikke ble tatt nok på alvor. Likevel kunne flertallet stille seg bak utsagnet om at oppdrettsnæringen manglet langsiktige løsninger.

Starten på en ny tradisjon?

Utgangspunktet for denne workshopen var hvordan få norske oppdrettere til å komme til AquaVision—som handler om framtiden—og slik kom ideen om å skape en arena for ungdommen og for talentene. Det har vært unge fra næringen, fra politiske partier, interesseorganisasjoner som har jobbet steinhardt for å presentere dette. – AquaVision har vært som å løpe en maraton, og så må vi ta enda noen kilometer, sa Skrettings salgsdirektør Charlie Granfelt. – Det er viktig å skape en arena hvor folk fra næringen og andre kommer i tale. Vi utvikler gjerne dette konseptet videre, avsluttet Charlie.

Del data og vær åpen

Et gjennomgangstema var at selskapene må bli flinkere til å dele data, finne felles standarder og legge disse åpent ut. På tross av børssensitiv informasjon er det mye vi likevel kan dele. Andreas Kvame fra Grieg Seafood var enig i at skal vi få til videre vekst må vi samarbeide. – Mye data kan deles, og det er så lite vi vet lite om det som skjer i havet i dag, sa Kvame.

De unge var mer opptatt av transparens enn dagens ledere

Professor Erik Lerdahl, ansvarlig for scenario-workshop’ene, kommenterte at det er et skille mellom de unge og de gamle når det gjelder åpenhet. – De unge legger mye mer vekt på transparens og ser på sosiale medier som en større mulighet og tillegger det mer vekt. Her har dagens ledere noe å lære, mente professor Lerdahl.

Oppdrettsselskapene gjemmer seg bak Sjømat Norge

De unge talentene mente at de enkelte selskapene var for lite synlige og manglet ledere som gikk foran i debatten. – Her må produsentene selv ta ansvar. Det er ingen god ide å la andre gå foran. Lederne i selskapene må stå fram så kan de unge følge på, oppfordret Nina Grieg som innledet om kommunikasjon og åpenhet.

Tre tredjedeler av salen var enig i påstanden om at selskapene gjemmer seg bak interesseorganisasjoner som Sjømat Norge. Et forslag som fikk stor oppslutning, var å identifisere interne talent og gi dem medietrening.

Stå for andre mål enn lønnsomhet

Talentet Christian Koyama Poppe fra UNICEF, mente at verdiene som skapes er skjevt fordelt, og at det fokuseres mye på utbytte og penger til store kapitaleiere.

–Samfunnet tjener fett på næringen, men dere får ikke dette fram. Det vi leser om er at næringen kommer i konflikt med fiskere, og dette skaper negative overskrifter

Hvorfor er det så mye sinne mot næringen?

– Næringen har gjort store framskritt, men vi får lite applaus og omdømmet er dårlig. Jeg tror vi må lete i det som ikke sies. Det er der vi finner mangelen på tillit, mangelen på åpenhet, sa Lars Fredrik Martinussen fra E. Kristoffersen & Sønner.

Han ser for seg en bransje i 2030 hvor næringen er viktig fordi samarbeidet har blitt bedre, og vi har fått bedre arealplaner. – Fiskerne klager fortsatt på for lite villaks og pellet i fisk, men nå møtes dette med interesse åpenhet og bekymring. Fiskerne skryter av at næringen er mer åpen og tror at påvirkningen er mindre. Vi har innsett at vi må jobbe for å redusere det sinnet som vises mot næringen, oppfordrer Lars Fredrik.

Laksen er motoren

Salen stemte mot at Norge burde eksportere oppdrettspolitikken vår, men flere debattanter pekte på at her er vi kanskje for trangsynte. Laks kan ikke fø en sultende verden, men hvordan vi oppdretter laks kan være noe å lære av. Norsk laks er sunn og trygg, og vi har mye å tilby i verden hvis vi er ydmyke.

Oljenæringen har med stort hell gitt råd og veiledning om hvordan forvalte energiproduksjonen. Knut Nesse, CEO i Nutreco, mente at norsk oppdrett av laks kan være motoren i få bærekraftig og miljøvennlig oppdrett av andre arter i andre deler av verden. – Vi er bra på teknologi og kunnskap og dette kan for eksempel overføres til oppdrett av tilapia i Afrika. Det viktige blir at vi må forstå hvem vi kommuniserer med og rette budskapet etter dette.

Alle i Norge har vært på en bondegård, nesten ingen på ett oppdrettsanlegg

Visningsanlegg kan bli enda viktigere, og vi må jobbe aktivt for å få byunger til å besøke mærkanten. Ett konkret forslag var å invitere alle landets lærerstudenter til visningsanleggene. Det er en enkel måte å få kontakt med noen av de viktigste opinionsdannerne. – Hvorfor bruker vi ikke Akvariet i Bergen for å gi informasjon om næringen, spurte Nina Grieg.

–Ungdommen som skal bli framtidens ledere og er også framtidens konsumenter. Vi kan ikke være fornøyde med sånn det er nå. Vi må få de beste hodene. Enkeltselskap eller kollektivt? Vi må dra sammen, formante Mads Martinsen produktsjef Skretting.

De «gamle» var uenige i påstanden om at ungdom opplever bransjen som umoderne og «low-tech», og at det er lite attraktivt å jobbe i oppdrett. Men alle mente at næringen måtte inn i skolen og at det er viktig å jobbe for lærlingeplasser, eller å satse på de unge gjennom «trainee-ordninger».

Eivind Helland fra Blue Planet, fortalte om sin ungdom hjemme som hadde mye av sitt sosiale liv gjennom nettet, og talentene fulgte opp med at må møte de unge på deres arena—internet— og få fram at det er et stort spekter av jobber innenfor næringen.

Vil vi gjøre tiltak som gjør vondt?

Avstemmingene viste at det var lettere å være for at andre måtte ta byrden enn bransjen selv. Noen i salen mente likevel at det er ok å gi av et overskudd, men arealavgift er verre for da må du fortsatt betale selv om driften går i minus. Talentene ønsket at en større del av verdiskapingen skulle komme lokalsamfunnet til gode. Lederne mente at det ikke betød så mye om skatten går til kommunen eller staten.

– Nå går 80% av vederlag for nye konsesjoner til kommunen. Det er bra, men å strø om seg med penger lokalt er ikke bra. Næringen er tjent med ryddigere forhold, sa en av debattantene. Lokalt eierskap kan bety veldig mye. Det gir effekt på folk, men det er ikke det typiske. Vi må ikke tro at vi kan kjøpe oss til et godt omdømme. Det handler om økt medvirkning lokalt.