- Usikre på effekt av vaksinasjon og helsefôr mot PD

- Tross de forvaltningsmessige tiltakene, har det ikke lykkes å begrense eller minke omfanget av PD-utbrudd, som i 2015 var 137 nye tilfeller, påpeker instituttet.

Som et ledd i å kunne forebygge og redusere smittespredning av PD har Veterinærinstituttet derfor gjennomført et FHF-finansiert prosjekt med følgende mål:

• Gi en samlet framstilling av eksisterende kunnskap om PD med hovedvekt på effekt av ulike tiltak, identifisering av kunnskapshull og/eller områder hvor kunnskapen er basert på svak empiri. Resulterer publisert i 2015, delrapport 1.
• Gjennomføre en innsamling og systematisering av erfaringer med ulike tiltak som har vært benyttet av industri og forvaltning i forbygging og bekjempelse av PD, samt gi en samlet evaluering av disse tiltakene. Resultatene fra dette arbeidet er nå publisert i delrapport 2: rapporten «Pankreassykdom hos laksefisk -review, del 2: Erfaring fra felt».

Det er delrapport 2  der den erfaringsbasert kunnskapen som er innhentet gjennom omfattende intervjurunder med driftsledere, fiskehelsetjenester, og offentlig forvaltning som nå foreligger. Intervjuene er gjort i fire utvalgte områder, som i forskjellig grad er berørt av PD.

Resultatene fra intervjuene er systematisert og oppsummeres som følgende:

• På tross av at omfanget av PD som problem vurderes veldig forskjellig avhengig av område og forekomst, så er det stor forståelse for at det må forvaltes av myndighetene, selv om det kan være en del uenighet i spesifikke tiltak.
• Screening, blir brukt i utstrakt grad, både der det er lovpålagt og der det ikke er. Det er interessant at 1/3 av tilfellene plukkes opp med screening, også i områder der PD har vært endemisk lenge. Det oppfattes som et nyttig verktøy for at gi oversikt og muligheter for kontroll.
• I de endemiske områdene er det et konstant høyt smittepress, som gjør det vanskelig å unngå PD-utbrudd i anlegg, og som også vanskeliggjør bekjempelse. Eventuell bekjempelse må baseres på et sterkt ønske om dette fra oppdretterne og bestå av endrede produksjonsstrukturer.
• Spredning av PD til andre områder, eller til lokaliteter som ligger utenfor smittekontakt via vann, skjer trolig med båter. Forskriften benytter et føre var prinsipp, der det er strenge krav til desinfisering og brakklegging av båter, selv om det mangler egentlig kunnskap om effekten av disse tiltakene.
• Det finnes få tiltak som kan benyttes forebyggende mot PD, men generell god smittehygiene og biosikkerhet samt bruk av god smolt har trolig en god effekt. Mer usikre er effektene av vaksinasjon og helsefôr. Det er ennå ikke utbredt bruk av og kjennskap til eventuell effekt av PD-resistent fisk.
• Strategien for lusebekjempelse som den praktiseres i dag har stor innflytelse på PD. På den ene siden medfører koordinerte produksjonssoner at spredning av PD begrenses, men på den annen side bidrar den påkrevde lusebehandling til høyere sykdom og dødelighet i anlegg som har fått PD-virus.
• Hvorvidt en skal ha som mål å utrydde PD, eller finne bedre måter å leve med sykdommen på, er til syvende og sist oppdretternes ansvar. Det finnes trolig viten nok til å iverksette en endelig bekjempelse, men dette vil kreve en enorm innsats fra næring, forvaltning og forskning.

– Det er interessant å se at selv om det finnes masse viten om spredning av virus, risikofaktorer for sykdomsutbrudd og lønnsomhet ved bekjempelse, så er det fortsatt lite informasjon om hvilke spesifikke tiltak som faktisk kan benyttes for å minimere spredning og effekt av PD. Fremtidig forskning bør derfor sikte på å utrede dette, og det må skje i tett samarbeid med oppdrettsnæringen, poengterer hun.

Rapporten finner du på Veterinærinstituttets hjemmeside.