Øystein Myrland

Valutasvekkelsen stod for over halvparten av verdiøkningen i 2015. Nå kan laksen etter hvert bli for dyr

Selv om den norske kronen svekket seg mot utenlandsk valuta omtrent tilsvarende det verdien på lakseeksporten gikk opp, kan omlag to tredjedeler av dette direkte forklares med valuta. Det sier professor i økonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Tromsø, Øystein Myrland. Han frykter en høy laksepris på lang sikt kan få flere til å kutte ut den røde fisken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Eksporten av laks (uten ørret) endte på 47,69 mrd kroner i 2015 (43,75 mrd i 2014) ifølge tall fra Sjømatrådet.

Dette er en verdivekst på 9 prosent. Volumet endte på 1,035 mill tonn (0,997 mill tonn i 2014). Det er en økning på 4 prosent.

Den norske kronen svekket seg i fjor med ca 7 prosent mot euro (og DDK) i 2015 fra 2014. Mot dollar svekket den seg 28 prosent, mot britiske pund med 19 prosent, og mot japanske yen med 12 prosent.

For en ikke-økonom er det da umiddelbart lett å tenke seg at det ikke er urimelig om man sier at verdiøkningen på ca 9 % for en stor del kan forklares med valutaendringer, snarer enn etterspørselsvekst.

Det er ikke økonomiprofessor Myland helt enig i.

- Prisdannelse er komplekst der tilbud og etterspørsel hele tiden endrer seg. Valuta har absolutt effekt, og valutaendring er en svært viktig driver for prisendring. Det vi ser i våre kalkyler er at når valutaen endrer seg, kan dette også føre til et skift i etterspørselen. Normalt vil derfor valuta bety et sted mellom 50 og 75 prosent av den prisendringen man har i egen valuta, sier han.

De fleste eksportørene av laks har en kostnad i norsk kroner, selv om de eksporterer til EU eller USA.

– Det betyr at for eksempel for en europeisk importør oppleves det at den norske laksen kan tilbys 4-5 prosent billigere enn før. Det igjen medfører at man normalt får en ytterligere etterspørselsvekst, som i sin tur vil kunne få prisen til å øke igjen i euro.

For dyrt?

Prisen på laks har de siste ukene styrket seg voldsomt. Siden november har kronen (målt i dagens kurs mot snitt november) svekket seg ytterligere 4 prosent.

Samtidig har prisen på laks økt (uke 1 mot snitt november) med 38 %. Relativt lavt tilbud av laks koblet opp mot kronesvekkelse og etterspørselsvekst har forsterket prisoppgangen.

- Hvor vil dette ende?

- - Laks er en råvare og råvarer har normalt større volatilitet enn andre varer, men vi ser nå at laksen har blitt relativt dyr. Jeg ser ikke bort fra at dette snart kan snu fordi man opplever at prisnivået har blitt for høyt. Det vi i så fall vi se er at det er de minst lønnsomme distribusjonsleddene som kutter ut først. Hvem det er, er ikke så lett å forutsi, det ser man best først i ettertid, sier han.

Myrland påpeker at faren ligger i at mange finner ut at den har blitt for dyr samtidig.

- Faren er at mange samtidig kommer til denne konklusjonen, og vi får en stor korreksjon. Prisen ut til konsumenten har til nå holdt seg stabil. Det betyr at det er skvis på marginene. Da kommer man til slutt til et punkt der man velger å ta laks ut av porteføljen, sier han.?