Vekst i havøkonomien forutsetter bærekraftig forvaltning

- Et av de viktigste budskapene i rapporten er at næringsutvikling i ulike sektorer ikke kan sees uavhengig av hverandre eller av miljøet, men er tett integrert. Rent og rikt hav er f.eks. en forutsetning for å kunne høste av havets biologiske ressurser gjennom både tradisjonelle næringer som fiskeri og havbruk, og i nye næringer basert på bioprospektering, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet.

Hun har sittet i den internasjonale styringsgruppen for OECD-prosjektet The Future of the Ocean Economy som nylig har lagt fram sin sluttrapport.

Verdiene fra havet

I rapporten tallfestes verdiskaping og sysselsetting fra de havbaserte næringene.

Havøkonomien omfatter næringer som skipsfart, petroleum, offshore vindparker, leverandøridustri, havneaktivitet, fiskeri og havbruk og ulike finansielle tjenester. Det er store forventninger til nye biobaserte næringer ved utnyttelse av bioteknologi, mens forventningene til mineralutvinning fra dyphavet er betydelig mer nøkterne og har et langt tidsperspektiv.

Rapporten omfatter også naturverdier og økosystemtjenester fra havet, som fisk og andre marine resurser, skipsleder, rekreasjonsområder og CO2-absorpsjon.

– Det er næringsaspektet som har stått i sentrum for OECD-prosjektet. Men det er samtidig erkjent at næringsaktivitet og økosystemtjenester er uløselig knyttet til hverandre og må ses i sammenheng for å oppnå bærekraftig næringsutvikling, påpeker Abildgaard.

– Fra norsk side er det gledelig at en organisasjon som OECD nå erkjenner betydningen av havet i klima- og miljøperspektiv, og at havet må forvaltes ansvarlig og bærekraftig for at vekstpotensialet i de havbaserte næringene skal kunne utnyttes, sier hun.

OECD-rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutningssystemet i hele OECD-området i årene framover. Beslutningssystemet er komplisert og fragmentert, og rapporten understreker betydningen av bedre samarbeid på tvers av både sektorer og landegrenser.

Havet under press

Utgangspunktet for å sette i gang OECD-prosjektet som startet i 2013, var forventningene om potensialet for økt verdiskaping fra havet. Den globale befolkningsveksten, klimaendringene, finanskrisen og økt press på landbaserte ressurser, har økt interessen for havet og muligheter knyttet til dette.

Samtidig er den stadig dårligere "helsetilstanden" i havet en viktig begrensning for fortsatt positiv utvikling i havøkonomien. Havforsuring, temperaturøkning, stigende havnivåer og endrede havstrømmer reduserer det biologiske mangfoldet, endrer fiskebestandenes sammensetning og vandringsmønster, og bidrar til hyppigere ekstremvær til havs. I tillegg kommer avrenning fra landbruket og forurensning med kjemikalier og mikroplast, overfiske og utarmede fiskebestander i mange deler av verden.

Verdiskapingen kan dobles

Likevel er hovedbudskapet i rapporten at mange havbaserte næringer har potensial til å utkonkurrere veksten i den globale økonomien, både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Det er beregnet at havøkonomien kan doble sitt bidrag til den globale økonomien, fra 1,5 billioner US dollar i 2010, ca. 2,5 prosent av verdens bruttoprodukt, til 3 billioner US dollar i 2030.

Spesielt sterk vekst ventes innenfor turisme knyttet til havet og kysten, akvakultur, vindparker til havs, fiskeforedling, skipsbygging og -reparasjon.

Dersom utviklingen fortsetter som i dag, er det også ventet at sysselsettingen vil øke slik at havnæringene vil stå for 40 millioner årsverk før vi når 2030. Den raskeste veksten vil sannsynligvis skje i vindkraft til havs, akvakultur, fiskeforedling og havnevirksomhet.

Forskningen må styrkes

– Forskning og teknologiutvikling vil være særdeles viktig for å kunne få til dette, påpeker Christina Abildgaard og viser til at rapporten støtter opp under prioriteringen av temaet hav i den norske regjeringens Langtidsplan for forskning og utdanning.

– Derfor er rapporten også viktig i Forskningsrådets videre arbeid med å prioritere og styrke forskningsaktiviteten knyttet til havet gjennom våre virkemidler. Det gjelder både forskningsbehov for økt verdiskaping fra nåværende og framtidige havbaserte næringer, forskning for god forvaltning nasjonalt og globalt, og behovet for sektorovergripende og internasjonal tilnærming, sier Abildgaard.

Rent og rikt hav er en forutsetning for å kunne høste av havets biologiske ressurser. Foto: Anne Ditlefsen.

Christina Abildgaard planlegger nå hvordan rapporten kan presenteres i ulike fora både nasjonalt og internasjonalt.

Om prosjektet: The Future of the Ocean Economy:

• Prosjektet startet i 2013 i regi av OECD, Directorate for Science, Technology and Innovation – the International Futures Programme.
• Norges deltakelse: Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Forskningsrådet, og tidligere adm. dir. Karl A. Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk, har deltatt i styringsgruppen for prosjektet.
• Olje- og energidepartementet, Kunnskapsdepatrementet og Nærings- og fiskeridepartementet har medfinansiert prosjektet gjennom Forskningsrådet.
• Torgeir Edvardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk, har vært koordinator ved sekretariatet i Paris.
• Vertskap for internasjonale workshops underveis i prosjektet:
• Olje og gass, Trondheim 25.-26.juni 2014

  Kontaktperson: Marianne Haavardsholm Aandahl

• Akvakultur, Bergen 9-10 september 2014

  Kontaktperson: Kjell E. Naas 

• Marin bioteknologi, Bilbao 29.-30. september 2015

  Kontaktperson: Steinar Bergseth

• I tillegg har flere norske eksperter deltatt i prosjektet.
• Rapporten The Ocean Economy in 2030 ble presentert ved en konferanse i Seoul, Sør-Korea, 27.-28. april 2016.