Vellykket uttak av rømt oppdrettslaks- Redusert risiko for bestandene

Fiskeridirektoratet melder at de høsten 2015 gjennomførteuttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag i seks fylker fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Sammen med lokale uttaksprosjekt og tiltak finansiert av Havbruksnæringens Miljøfond bidro dette til lav risiko for genetisk påvirkning i de fleste av disse vassdragene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

— I mange vassdrag der rømt oppdrettslaks utgjør en trussel for de ville bestandene ligger forholdene godt til rette for målrettede uttak. Vi bestemte oss for å ta ned risikoen i særlig sårbare vassdrag og områder blant annet på bakgrunn av resultatene fra den første rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag, sier sjef for tilsynsseksjonen i Fiskeridirektoratet Henrik Hareide.

Redusert risiko for de ville bestandene

Uttakene ble gjort med harpun eller not under snorkling. Det var Uni Research, Ferskvannsbiologen, Skandinavisk Naturovervåking og Norsk institutt for naturforskning som utførte oppdragene. I tillegg er det rapportert fangster fra lokalt uttaksfiske etter fiskesesongen, og disse har bidratt betraktelig til de gode resultatene.

I Altaelva i Finnmark er innslaget av rømt oppdrettslaks beregnet til 2,2 % i 2015, og uttaket av rømt fisk ble lavt. Det ble også gjort uttak i elver i Nordland og Troms. I en elv ble nivået redusert fra høyt (> 10 %) til lavt (< 4 %), i en elv fra høyt til moderat (4-10 %), og fra moderat til lavt i sju elver.

— Uttaket høsten 2015 gjorde at rømt oppdrettslaks ikke representerte en trussel for de fleste ville bestandene i Nordland og Troms som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet, sier Hareide.

Uttaket har stor effekt

I Vestlandsfylkene (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) er det beregnet at uttakene bidro til å redusere nivåene fra høy til lav i fire elver, høy til moderat i en elv, og fra moderat til lavt i fire elver. Her førte meldinger sommeren 2015 om fangster av oppdrettslaks i Hardangerfjorden som en ikke kunne knytte til noen kjent rømming til særlig høy aktivitet.

— Vi vurderte dette som en urapportert rømming og besluttet å sette i verk overvåking og skadebegrensende tiltak. Vi fryktet at den rømte fisken kunne utgjøre en betydelig andel av gytebestandene på høsten, sier Hareide.

Både overvåkningen av rømt fisk i vassdrag og Vitenskaplig råd for lakseforvaltning sin klassifisering av 104 laksebestander viser at Hardangerfjorden er i en særstilling, med mange bestander som har høye innslag av rømt fisk og der det allerede er påvist store genetiske endringer.

— I tillegg til fiskefella i Etnevassdraget ble det tatt ut rømt fisk i 8 vassdrag i Hardanger høsten 2015, og vi er fornøyde med at innslaget av rømt oppdrettslaks etter uttaket var svært lavt i de fleste av disse vassdragene, forteller Hareide.

Mindre fare for genetiske endringer

Resultatene tilsier også at en del av fisken fra den urapporterte rømmingen vandret ut av elvene igjen og ikke oppholdt seg der frem til gytetiden. Totalt sett ble skadepotensialet fra den rømte laksen redusert kraftig.

— Resultatene fra tiltakene høsten 2015 viser at uttak både med harpun og lokalt uttak med stangfiske kan være effektive tiltak for å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene, og dermed motvirke faren for genetiske endringer i de ville laksebestandene, avslutter Hareide.

I tillegg til Fiskeridirektoratets bidrag baserer rapportene seg på forskjellige prosjekter som har vært finansiert av en rekke ulike oppdragsgivere: Miljødirektoratet, fylkesmenn, vassdragsregulanter, oppdrettsselskap, grunneierlag, Havforskningsinstituttet og Havbruksnæringens Miljøfond.