Veterinærinstituttet med årsrapport for 2017

De melder at i  2017 ble samfunnsoppdraget utdypet i forbindelse med etableringen av et nytt mål- og resultatstyringssystem for Veterinærinstituttet. Hovedmålet er: God helse hos dyr, fisk og mennesker. De tre delmålene er: God beredskap, kunnskapsbasert forvaltning og konkurransekraftige bionæringer. Målene framgår i statsbudsjettet for 2018.

Helsetilstanden hos fisk i 2017

Tapstall i matfiskanlegg på landsbasis var ca. 13 % og viste svært stor variasjon mellom landsdeler. Det er beregnet at 88 % av samlet tap av oppdrettslaks skyldes sykdom eller skader som fører til død.

Skadevirkninger som følge av behandling mot lakselus, var en av de største utfordringen for fiskehelsesituasjonen i Norge i 2017. Bruk av medikamentfrie avlusinger øker på grunn av lusas resistens mot eksisterende medikamenter, og det ble rapportert om økt skadeomfang og dødelighet ved bruk av ulike metoder for medikamentfri behandling.

I 2017 ble det nye regimet for framtidig vekst i norsk lakse- og ørretproduksjon tatt i bruk. Veterinærinstituttet har vært representert både i ekspert- og styringsgruppen som har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget for det såkalte «Trafikklyssystemet». Ekspertgruppen har kommet med faglig grunnlag og råd til myndighetene om effekten av lakselus fra oppdrettsvirksomhet på dødeligheten til vill utvandrende laksesmolt.

Pankreassykdom (PD) er fortsatt den alvorligste virusinfeksjonssykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett, og dårlig gjellehelse hos laks i sjøvann er et økende helseproblem. Flytting av fisk, både laksesmolt og slaktefisk, anses som den største smitterisikoen for smittespredning av infeksjonssykdommer.

Forskning i 2017

Det har vært stor etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap innen havbrukssektoren. Veterinærinstituttet har over lang tid hatt et stort internasjonalt engasjement. Dette illustreres blant annet ved at instituttet har sampublisert med forskere fra 82 ulike land i løpet av de siste åtte årene.

Fra forskningen i 2017 fremheves følgende:

Veterinærinstituttet har studert forskjeller mellom mulige ulike typer CWD (klassisk vs atypisk) funnet i Norge. Det er også arbeidet med å vurdere og utvikle mer sensitive tester, blant annet for levende dyr, noe som vil være viktig i forbindelse med reetablering av reinstamme i Nordfjella.

Ikke-antibiotiske fôrtilsetninger er testet med hensyn til effekt på tarmhelse og produksjonsresultater hos slaktekylling. Testing i en eksperimentell modell med moderat tarmstress viste at enkelte av de ikkeantibiotiske fôrtilsetningene har en gunstig effekt på kyllingenes tarmhelse og gir en tilnærmet like god utnyttelse av fôret som den tidligere brukte koksidiostaten narasin.

E. coli som er resistente mot extended spectrum cefalosporiner (ESC) forekommer hos kylling. Med bruk av helgenomsekvensering har forskere ved Veterinærinstituttet funnet at det kan skje overføring av slike bakterier og/eller resistensplasmider fra kylling til menneske.

Veterinærinstituttet utvikler metoder for å detektere DNA i miljø (e-DNA), noe som kan bli gode verktøy i helseovervåkning av akvatiske organismer. Så langt er det utviklet slik metodikk for påvisning av Aphanomyces astacii (soppen som forårsaker krepsepest), Gyrodactylus salaris, ILA- og PD-virus samt for rødlistet edelkreps og svartelistet signalkreps.

Forbereder flytting til Ås i 2020

I 2017 har Veterinærinstituttet intensivert forberedelsen av flytting til nye lokaler på Ås. Det ble tidlig i 2017 klart at flyttingen ville bli ett år forsinket, og innflytting er nå fastsatt til mai 2020.

I forbindelse med forberedelsen til flyttingen har instituttet utredet, blant annet sammen med NMBU, hvilket utstyr og annen teknisk infrastruktur som skal anskaffes til det nye bygget. Dette medfører en gjennomgang av de diagnostiske arbeidslinjene, og de diagnostiske kriteriene ved instituttet.

Siste milepæl i byggeprosjektet er at Veterinærbygget på Ås nå er under tett tak.

Les rapporten her.