Gå til innhold
Annonse
Friskt lakseskinn. Foto: Aquagen.

Vil avle frem en mer robust skinnhelse

Friskt lakseskinn. Foto: Aquagen.

AquaGen med samarbeidspartnere har startet et forskningsprosjekt for å avle frem en mer robust skinnhelse. Målet er å minimere håndteringsskader og sår hos oppdrettslaksen. 

Annonse

AquaGen står som prosjekteier for forskningsprosjektet med navnet “Robust salmon skin - genetics, vaccination and nutrition”, som startet opp første januar i år. Prosjektleder er seniorforsker Trina Galloway fra avlsselskapet.

Seniorforsker Trina Galloway i AquaGen er prosjektleder for forskningsprosjektet som går over fire år. Foto: AquaGen.
Seniorforsker Trina Galloway i AquaGen er prosjektleder for forskningsprosjektet som går over fire år. Foto: AquaGen.

Prosjektet har som mål å forbedre laksens skinnhelse og redusere sårrelaterte problemer ved å kombinere avl, vaksiner og fôr. 

- Dette skal oppnås ved å velge laks med den beste genetikken for forbedret sårheling, M. viscosa-resistens og økt vaksinebeskyttelse mot M. viscosa, sammen med optimal ernæring for raskere sårheling og forbedret motstand mot bakterien, opplyser prosjektleder Trina Galloway til Kyst.no. 

Bakgrunnen for forskningsprosjektet sier hun er at sårrelatert dødelighet er et relativt stort problem i lakseoppdrettsnæringen i dag, og situasjonen forverres av hyppige behandlinger mot lakselus og gjelleamøbesykdom (AGD). Nylige observasjoner tyder på at røff behandling for å fjerne parasitter resulterer i overflateskader på laksens skinn og gjeller, opplyser Galloway.

Økt forståelse for sår

Selv om denne bakteriesykdommen er vanligst i nord-Norge, påpeker hun vintersår er landsomfattende ved vanntemperaturer under 10 grader. Smitte fremmes av skader på skinn og affisert fisk kan overleve over lengre perioder, eller utvikle dype sår og en systemisk infeksjon med akutte tap, legger hun til.

Intakt lakseskinn fotografert med konfokalmikroskop, hvor vi ser fra overflaten og innover i vevet. De sterkt lysende grønne ballene er slimceller. Svakere grønnfarge viser cellemembraner og rød farge er glycoproteiner. Foto: Aquagen.
Intakt lakseskinn fotografert med konfokalmikroskop, hvor vi ser fra overflaten og innover i vevet. De sterkt lysende grønne ballene er slimceller. Svakere grønnfarge viser cellemembraner og rød farge er glycoproteiner. Foto: Aquagen.

Selv usynlige skader på hudens overflate peker hun på kan gi sekundærinfeksjoner over tid etter avlusing.

- Tapsprosent ved disse behandlingene, eller eventuelle sekundærinfeksjoner, varierer vesentlig mellom grupper av fisk og behandling. Følgelig ser det ut til at helsestatus før behandling, inkludert hudens fysiske tilstand, er viktig for å unngå tap og fiskevelferdsproblemer. Bortsett fra mekaniske og luserelaterte sår, kan laks også utvikle vintersår ved smitte av Moritella viscosa, påpeker hun.

Genomikk og mikroskopianalyser av prøver fra felt og eksperimenter sier seniorforskeren vil øke biologisk forståelse av skinnhelse og sårheling, forbedre genetikken for optimal beskyttelse etter vaksinering og skreddersy fôret for å redusere sårrelaterte tap i norsk og internasjonal lakseoppdrett.

10-15 personer involvert 

Seniorforskeren forklarer at AquaGen har med seg Skretting ARC og Vaxxinova Norway som bedriftspartnere i prosjektet, og Veterinærinstituttet er med som forskningspartner.

Prosjektet vil også kjøpe forskningstjenester fra en rekke forskningsmiljøer i Norge og i utlandet. Totalt vil 10-15 personer være involverte.

Prosjektperioden er fra 1. januar 2018 til 31. desember 2021, og selskapene har et totalbudsjett i overkant av 8 millioner kroner fordelt over fire år.

- Prosjektet er et Innovasjonsprosjekt i næringslivet innen Forskningsrådets HAVBRUK2-program, som gir 2,5 millioner kroner i støtte. I tillegg vil nok de deltakende bedriftene også søke Skattefunn om 1,5 millioner kroner i skatterefusjon. Til sammen utgjør dette opptil 50 % offentlig støtte til prosjektet, noe vi sier oss veldig fornøyd med, sier Galloway avslutningsvis. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse